Trenerens ord etter Champions League

Trener Kai Bardal har skrevet noen ord etter hjemkomsten fra Preliminary round i Lubawa. 

Å spille internasjonale kamper mot det europeiske midtsjiktet og oppover er utrolig morsomt og kan være ekstremt krevende. Som en spiller fra en annen klubb sa etter landslagsdebuten sin: «Det er absolutt ingenting jeg har vært med på som ligner».

Presset i en internasjonal kamp kommer så mye fortere at flere spillere på rad må ha gode involveringer for å klare å holde ballen i noen trekk. Motstanderne er samtidig så vant til å bli presset, at den som skal presse deres neste ballfører må veldig nært for å plage ham. Kommer forsvareren i for stor fart, eller for sent i ballbanen, går de ofte forbi. Enten med ballen, eller med å gi den fra seg igjen og stikke uten.

I slike kamper må du ha enkle arbeidsoppgaver og bruke en rekke midler for å hindre motstanderen i å komme seg inn i farlige områder rundt eget mål. Samtidig er det lurt å ha et eller annet for å true dem, selv om det kanskje bare lykkes noen få ganger per omgang. Du må legge igjen alt du har på banen. Klarer du det er det lett å akseptere utfallet, fordi du vet du har gjort ditt beste.

Det som er skuffende for oss etter denne turneringen er at vi ikke fikk ut alt på banen og at vi vet at vi kan bedre. Resultatmessig er det ca pari å ta 3 poeng. Lubawa og Prishtina er de sterkeste lagene i land som har sterke futsaltradisjoner og gode CL-resultater de siste årene. Vi har for tiden ingen konkurransefortrinn på dem og når vi har ambisjoner om poeng er det kun fordi vi har vunnet mot lag på ca samme nivå som Prishtina tidligere.

For et lavt ranket lag som oss, kommer de antatt tøffeste kampene først. Den første kampen og motstanderen prioriteres veldig i forberedelsene. Etter dét må de samme spillemessige elementene få oss gjennom de to neste kampene. Faren er at det kan føles litt som å stå på bar bakke etterpå hvis vi ikke lykkes med noe på turneringens første dag. Om det kun handlet om å maksimere den totale poengfangsten hadde det kanskje gitt mer mening å fokusere på motstanderne som er nærmest oss i nivå.

Det er et bevisst valg å ikke være for kalkulert i denne sammenhengen. Vi driver med en ekstrem konsentrasjonsidrett og har mye å lære. Fokuset må alltid være neste situasjon og ikke det som har vært eller kanskje kan skje senere. "Hver eneste ball kan avgjøre en kamp."

Det har også en sportslig verdi å prøve å utfordre de sterkeste motstanderne. Vi får ikke sjansen til det så ofte og må benytte hver anledning til å strekke oss. I min erfaring ligger mye av gleden og utviklingen i det å bite over mer enn man kan tygge. Jeg har alltid tenkt slik og tror ikke jeg er i stand til å forandre meg selv om jeg prøver.

I åpningskampen mot Lubawa visste vi det ville bli et skikkelig kjør fra start. De er et lag som starter kampene som om de ligger under med tre minutter igjen. De kommer gjerne i overtall med keeper, setter opp 1 mot 1 med ekstreme spillere og fyller på med kropper foran målet de angriper.

Vår plan var å møte dem på deres halvdel for å gi 1 mot 1-spillerne en jobb for å i det hele tatt komme i posisjon til å utfordre. Samtidig ønsket vi å true dem med helt enkle og prefabrikkerte igangsettinger for å komme i gang med kampen. Vi vet de markerer dårlig på den svake siden av forsvaret og ville inn bak dem med så enkle midler som mulig.

Vi utførte igangsettingene usedvanlig dårlig helt fra de første forsøkene. Selv om vi egentlig hadde god plass til å starte kort og følge faste bevegelser, er det lett å feilbedømme avstanden til motspiller når klimaet i kampen er så uvant. Når avstandene tolkes feil, tas det valg som ikke passer med situasjonen. Konsekvensen ble at vi ofte ga dem ballen på en slik måte at det var lett å involvere keeper. Det brukte de til å spille oss lave og deretter utfordre 1 mot 1 veldig nært vårt mål. Dette ga en tidlig scoring og preget også kampbildet.

Prishtina spiller på en helt annen måte enn Lubawa. De benytter sjelden en ekte pivot og holder heller av rommet slik at de kan komme på løp bakfra. Dette er de veldig gode til. Spillerne har en teft for å bevege seg slik at de er vanskelige å se for den som markerer dem. Når de slår og går, skjærer de som regel bak forsvareren og ikke i front. Det vil si at de fort forsvinner hvis du ikke er oppmerksom, eller hvis du stikker ut foten uten å klare å stjele ballen. Vi fikk tidlig et mål mot, der vi både stikker ut foten og mister et løp inn bak oss, samtidig som at forsøket på å presse han som slår den avgjørende pasningen er et stykke unna internasjonalt nivå.

Vi gjorde noen tekniske feil i måten vi presset og markerte på i de første kampene og det kan godt hende jeg bommet på forberedelsene til turneringen. Selv om vi øvde en del på forsvarsspill, kunne vi gått mer ensporet til verks og virkelig samlet alt fokus rundt å nøytralisere motstanderne. I de to første kampene slapp vi inn 11 mål og lagde 9 frispark. Dét er ikke strålende, spesielt når det var konkrete situasjoner der vi heller lar motstanderen gå uhindret mot mål enn å risikere frispark.

Isbjörninn var utvilsomt den mest overkommelige motstanderen, selv om de har 13 utenlandske spillere og portugisisk trener. Det er likevel ingen tvil om at både innstilling og gjennomføring var turneringsbeste for vår del. Ut fra både kampbilde og mengden klare muligheter burde vi kanskje klart å vinne med større sifre. Samtidig var det fint å kunne fordele spilletiden på mange, selv om det førte til noen uprøvde konstellasjoner på banen.

Det gjorde godt å avslutte turneringen med en seier. Med koeffisientpoengene den gir, har vi mulighet til å klatre litt på rankingen hvis vi klarer å vinne serien igjen kommende sesong. Akkurat dét er ingen selvfølge.

Min forrige klubb var på det høyeste rangert som nummer 17, altså direktekvalifisert til Main Round. Det skal jobbes veldig godt, på flere områder og over tid for å gjenskape noe sånt. Mange klubber i mange land har tatt sats siden den gang. Av de totalt sju motstanderne Utleira har møtt i CL, har seks av dem vært bedre enn det beste laget Vegakameratene noen gang møtte i Preliminary round.

28.08.2023 / Kai Bardal