Brutalt møte med Champions League

0-11 mot nederlandske Hovocubo.

Foto: Lars Rune Skaug

Det tok litt tid før vi orket skrive en omfattende sak. Arrangementskomiteen (som tilfeldigvis også er en perfekt union med medieavdelingen) var tom for mental strøm allerede da dommeren blåste i gang oppgjøret, og resultatet ga ikke akkurat den ekstra energien som krevdes for å sette seg ned å skrive med en gang. Kampen har vel uansett de fleste som er interessert sett med egne øyne, så får vi heller nøye oss med å skrive litt om arrangementet, og hva vi kan lære av et slikt resultat.

Da vi vant serien i februar var det ingen av oss tenkte at denne sesongen skulle bli noe helt annet enn det vanlige. Vi skulle spille Nordisk mesterskap i Utleirahallen tidlig i august, og forberede oss til gruppespill mot lagene rangert 25-55 et eller annet sted hvor kommunismen tidligere hadde fotfeste i månedsskiftet august-september. Vi skjønte i løpet av kort tid at det ble vanskelig med nordisk, og ikke lenge etter kom den første utsettelsen av UEFA Futsal Champions League. Neste tidspunkt var i midten av oktober, og det var ennå ikke snakk om endring av format. Så gikk det ytterligere noen uker, og det kom beskjed om at UEFA ville gå over til enkle utslagsrunder med lagene rangert 10-55 i første runde. Lagene som ikke ønsket å arrangere ble bedt om å gi beskjed, og siden vi tenkte det var mye styr å reise, valgte vi å forholde oss tause i håp om hjemmekamp. Det viste seg senere at det var litt styr å arrangere også, men det kommer vi tilbake til.

Vi ble altså trukket mot nederlandske Hovocubo, rangert som nummer 23, og dermed i utgangspunktet direktekvalifisert til hovedrunden. Trekningen var sånn ca. midt på treet av de motstanderne vi realistisk sett kunne få, med både betydelig bedre og betydelig svakere motstand i utfallsrommet. Etter å ha sett litt på video konkluderte vi med at motstanderen for all del ville være soleklar favoritt, men at det ikke var umulig på en god dag. Det var likevel langt igjen til dommeren kunne blåse i gang oppgjøret.

Vi blir raskt enige om kampdato med motstanderen, og startet forberedelsene ved å ta kontakt med storebror Rosenborg for å spille på deres erfaringer med å arrangere europacup i pandemitid. Arrangementssjef Skjæran stilte seg til disposisjon, og vi fikk gode tips til hva som var viktig og måtte på plass så raskt som mulig, og hva som kunne vente. Det han ikke kunne hjelpe oss med var godkjenning av hall, så der fikk vi vår første krise da NFF etter ei ukes tid med stillhet kunne fortelle oss at de ville ha utført lysmåling av et selskap fra Oslo, og innhente signaturer fra byggherre, politi og brannnvesen i løpet av par dager. Det gikk ikke helt, men hallen ble likevel godkjent under tvil.

Vi opprettholdt kontakten med motstander, men etter å ha forklart litt om de norske tiltakene for å demme opp mot koronaviruset ble stemningen raskt dårligere fra den kanten. Da de fikk vite at en positiv test fra en av delegasjonens deltakere potensielt kunne sende hele gjengen i karantene på egen regning i 10 dager hadde de plutselig ikke så veldig lyst til å komme på besøk likevel. Dette førte til diskusjoner med Hovocubo, UEFA og NFF som involverte parter, og vi fikk ikke vite så veldig mye fra noen av dem før NFF mente det ville være en god idé at vi trakk oss. Vi var enige i at det kanskje var en god idé, men siden vi ikke hadde yst til å finne ut hva UEFA hadde av sanksjonsmuligheter, og NFF ikke ville stå ansvarlig for å trekke oss, valgte vi å takke høflig nei til det forslaget.

Hovocubo fant etter hvert også ut at de ikke kom til å gå videre uten å møte opp, og lørdag, sju dager før kamp fikk vi endelig bekreftelsen på at de hadde bestemt seg for å reise. Vi måtte da sette inn sluttstøtet i forberedelsene, og det ble litt av ei uke. Et par-tre kråkfotforsøk fra NFF ble parert på elegant vis, mens kommuneoverlegene Røsstad og Vonen i henholdsvis Trondheim og Stjørdal kommer ut som helter i historien om amatørlaget som skulle få 23 nederlendere inn i landet midt i en pandemi. På torsdag kom siste kråkfotforsøk, denne gang fra myndighetene. En endring av covid 19-lovens §6f, som krevde at vi måtte ha skriftlig godkjenning fra kommunen til arrangementet, ordnet Røsstad og Trondheim kommune på et par timer. Det ble også krevd at vi måtte koronateste samtlige som skulle bidra på arrangementet, men dette fikk kun konsekvenser for en ballgutt som ikke rakk å teste seg på kort varsel, og dermed ble kastet ut av arrangementsstaben uten forståelig grunn. 

Det nest siste som kunne felle oss var koronatestene. Mens vi testet våre spillere, støtteapparat og arrangementsstab på torsdag, skulle nederlenderne testes tirsdag i hjemlandet og torsdag ved ankomst Norge. Mens en positiv test for en av de 23 nederlenderne på en av testene ville avlyse kampen, ville det samme skjedd om en av våre 17 nærkontakter (spillere, trener og lagleder) testet positivt. I løpet av fredag tikket de negative testene inn, og da var det lite som kunne stoppe oss, bortsett fra delegaten da, selvfølgelig.

Ved alle kamper i UEFA-regi utnevnes nemlig en delegat fra UEFA; som skal se til at arrangementet blir arrangert etter retningslinjene. Disse er enormt omfattende i utgangspunktet, og har ikke blitt mindre omfattende som følge av pandemien, som UEFA er ekstremt nøye på å håndtere på en sikker måte. Delegaten skal se til at sponsorene på draktene ikke er større enn de tillatte 200 cm2, at garderobene ikke har mindre enn 2,25 kubikkmeter plass per spiller, og at dopingkontrollrommets kjøleskap har de nødvendige leskedrikker for å fremkalle urin på mest mulig effektivt vis. Skrekkhistoriene om delegatene er mange, og humorløse petimetere uten noen som helst pragmatisk sans virker å være regelen heller enn unntaket. Vi ble derfor litt nervøse da den tilsynelatende joviale Massimo Nanni fra San Marino ble erstattet av den noe mer formelle Sean Dipple fra England tidlig i uka. Heldigvis ble det bare med påminnelsen om at fordommer ofte ikke stemmer. Sean Dipple var riktig nok en formell type per epost, men fra første sekund i hallen slo det oss at han ikke kom til å være urimelig, og skuldrene kunne senkes med en halvmeter. En meget høflig, rolig og pragmatisk engelskmann møtte nemlig opp i hallen, og våre siste bekymringer ble borte. Vi fikk selvfølgelig noen påpekninger på ting som vi kunne løst på en bedre måte, men samtlige innvendinger var fullt forståelige på relevante punkter, og ble utbedret med et smil.

Kampmøtet kvelden før ble dermed en dans på roser, og endte med ros til arrangøren fra både delegat og motstander for en god jobb så langt. Da var det bare kampen igjen....

Utleira - Hovocubo 0-11 (0-5)

Det ble aldri spennende i selve kampen mot nederlandske Hovocubo. De tok ledelsen før minuttet var spilt, doblet før 5 minutter var spilt, og til pause sto det hele 0-5. I andre omgang scoret de 3 mål de første to minuttene, og til slutt var spørsmålet bare hvor stor seieren skulle bli. Vi fikk oss med andre ord en skikkelig leksjon i hvor nivået ligger i midtsjiktet av europeisk klubbfutsal, og at det som er godt nok til å vinne Eliteserien ikke er i nærheten av godt nok internasjonalt. Så får vi jobbe hardt videre for å være bedre forberedt om vi får muligheten igjen! Det bør med andre ord ikke være vanskelig å motivere seg til helgens møter mot Sjarmtrollan og Hulløy.

Linker til pressedekning fra kampen:

Nidaros: Utleira knust i Champions League

Adressa:-Nå tror jeg flere skjønner hvorfor jeg er litt streng

Nardoposten: -Ingen god opplevelse

Bilder:

Facebook: Fotolars var tilstede

Takk for hjelpen:

• Bjørn Skjæran i RBK som har gitt av sin tid og svart på utallige spørsmål per telefon og epost når vi har lurt på noe, og ikke på et eneste tidspunkt gitt uttrykk for at det passer dårlig, selv om det er tidlig på morgenen eller sent på kvelden.
• Pål Wahl, Vidar Magne og Geir Kojen i Utleira IL som bisto med enormt mye både i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Uten dere hadde arrangementet også gått alvorlig til skogen.
• Ole Mo for hjelp med rigging dagen før, og som trafikkvakt utenfor hallen på kampdag.. P.S: Internettkabelen din ligger i kiosken.
• Spillerne utenfor kamptroppen, som skjulte eventuell skuffelse på en meget god måte, og møtte opp med en helproff innstilling for å hjelpe til med arrangementet.
• Elin Mølnås som stilte som faglig alibi i inngangsdøra, og sørget for at temperaturmåling og hygienetiltak ble overholdt.
• Vebjørn Skjærvold, som var villig til å være speaker både før og etter at han innså at alt måtte foregå på engelsk.
• PCM Security som stilte med ambulanse når alle andre vi visste om takket nei.
• Stian Rønningen og Heimdal Turbuss som stilte med suveren service og gode priser for å frakte motstander knirkefritt frem og tilbake.
• Kommuneoverlegene Røsstad og Vonen, som tok seg tid til å hjelpe oss på kort varsel til tross for at det foregår noe langt viktigere sett fra et samfunnsperspektiv
• Fotolars (Lars Rune Skaug), som stilte opp for å forevige det vi trodde skulle bli en minnerik kamp.
• Christoffer Weeke, som stilte som tolk og hjelpesjåfør for våre nederlandske venner!
• Stjørdals-Blink, som lånte ut massasjebenk på kort varsel da det viste seg at motstander hadde krav på det på hotellet.
• Scandic Hell, som både ga oss et godt tilbud til motstanderne, men også måtte forsvare norske karanteneregler da motstanderens styreleder innså at reglene faktisk var så strenge som vi hadde opplyst om på forhånd. 
• Laglege Jan Egil Romestrand, som nok ikke innså hvor mye jobb det kom til å medføre å være laglege i forbindelse med arrangementet. (Det gjorde ikke vi heller, og hvis vi hadde gjort det, hadde vi skjemtes enda mer da vi spurte.)
• Lars Stensby i NFF som har fungert som optimist og støttespiller gjennom hele prosessen, og har beroliget oss hver gang vi har vært bekymret.
• Nidaros, ved primus motor Emil Tanem, for en fremragende videoproduksjon. Bare så synd vi som var der ikke har kjempelyst til å se kampen så mange flere ganger...

Uten alle dere hadde ikke dette vært mulig. Arrangementsmessig har vi fått oss en enorm erfaring. Så får vi bare håpe at vi klarer snu den sportslige fadesen til noe positivt også.