Morten Ravlo legger opp!

Landslagskapteinen legger skoene på hylla før årets sesong.

Når eliteserien starter for 10. gang i november blir det i år for første gang uten Morten Ravlo på parketten. En av norsk futsals få legender ser seg nødt til å legge opp på grunn av skader, og vi tok derfor en prat med Morten for å få et innblikk i hvordan karrieren har vært.

Da NFFs eliteserie startet opp i 2008/09 ble laget ditt (Nidaros futsal) den aller første seriemesteren. Kan du fortelle litt om historien din og historien til Nidaros som ledet frem mot dette seriegullet? 

Jeg startet med futsal på Nidaros i 2005. Laget besto av ambisiøse gutter som allerede da tok sporten veldig seriøst. Når NFF varslet satsing og opprettelse av en landsdekkende eliteserie ble det naturlig at målsettingen ble å kvalifisere seg til øverste nivå og vinne seriegull. Vi trente mye futsal  på dagtid på universitetet sammen med et stort futsalmiljø bestående av spillere fra andre lag. På kveldstid brukte vi strøtimer fra kommunen i ulike haller rundt i Trondheim.  Flere kvalitetsspillere, store ambisjoner og treningsiver gjorde at vi ble den første seriemesteren og ble Norges representant i UEFA futsal cup ( Nå UEFA futsal Champions League). 

Etter det var du i Nidaros i 2 sesonger til før turen gikk til regjerende mester Vegakameratene før sesongen 2011/12. Hva gjorde at du tok den avgjørelsen? 

Jeg ønsket videre utvikling og hadde et sterkt ønske om å spille europacup igjen.  Kai Bardal hadde allerede da skaffet seg en futsalkompetanse som ingen andre med norsk pass innehar, som gjorde at jeg var overbevist om det var det beste valget for å vinne serien/spille i Europa og samtidig utvikle meg videre. På dette tidspunktet avslo jeg gode muligheter på høyere nivå i fotball for å kunne spesialisere meg og utvikle meg så mye som mulig innen futsal. 

Det ble 3 seriegull på rad i Vegakameratene, i samme periode som Vegakameratene kvalifiserte seg til Main round (vant gruppa i Preliminary round 3 år på rad). Hvordan var det å være med på det? 

Den beste perioden i karrieren. VI trente mye og systematisk. Vi vant som vi ville i hjemlig liga og kom oss inn i hovedrunden i Uefa futsal cup 3 år på rad. Noen av de beste minnene er fra kamper i Øst-Europa mot meget sterk motstand i main round. Dessverre er ingen norske lag pdd. i nærheten av nivået denne utgaven av Vegakameratene hadde inne. 

Vinteren 2015 ble det oppbruddsstemning i Vegakameratene, og du tok turen til Tiller midtveis i sesongen. Det endte med sølv for Tiller og bronse for Vegakameratene. Har du lyst til å fortelle om hva som skjedde? 

Uenighet om veivalg videre gjorde at Kai Bardals periode som trener i klubben var over. Da var det ikke et blivende sted for meg og flere andre som ville fortsette å trene mye og satse hardt. Nå har klubben rykket ned og er for lengst borte fra det europeiske futsalkartet. Med andre ord en katastrofal avgjørelse fra de som styrte klubben. 

Sesongen 2015/16 endte med femteplass for Tiller, og etter sesongen ble laget avviklet. Hva skjedde der?

Økonomiske problemer gjorde at Tiller IL bestemte seg for å trekke laget. Synd, ettersom det var mange gode spillere og bra potensiale i laget. 

Så ble det en sesong for Bodø-laget Hulløy i Eliteserien. Hvordan gikk det til?

Etter at Tiller la ned laget var det ingen naturlige lagvalg for meg i nærområdet. Min gode venn Kenneth Rakvaag var spillende trener for Hulløy så da falt valget på det. 

Til slutt ble det en sesong for Utleira, som endte med den kjedelige fjerdeplassen etter å ha hatt heng på konkurrentene ved flere anledninger tidligere i sesongen. Hvordan opplevde du tida hos oss?

Utleira er en godt drevet klubb der futsalavdelingen har gode forutsetninger og fasiliteter for å kunne vokse i fremtiden. Klubben har den desidert største kompetansen på trenersiden så da gjelder det å produsere/hente spillere som er gode nok til å gjennomføre en  “internasjonal” spillestil. Et sånt prosjekt tar tid, men er det riktige på sikt for laget og norsk futsal. I fjor var vi for dårlige i starten og mot slutten av sesongen til å kunne henge med helt inn. Når laget fungerte og vi var på vårt beste ble det levert fin dynamisk angrepsfutsal, sterke resultater og det var virkelig moro å spille. Noen frafall og skader i årets spillerstall byr nok på utfordringer i sesongstarten, men jeg håper Utleira fortsetter utviklingen. Jeg kommer til å støtte laget fra tribunen!

Det har til sammen blitt 60 landskamper på deg, hvorav mange som kaptein. Hvordan har det vært å være med der? Høydepunkter? Morsomme historier?

Fryktelig mange oppturer gjennom nesten 10 år på landslaget. Det har vært en ære og jeg har gitt alt jeg har i hver eneste kamp med flagget på brystet. Av mange høydepunkter må avansementet fra main round VM-kval i 2011 i den gamle ærverdige Olympiahallen i Sarajevo trekkes frem. Seier mot hjemmelaget Bosnia og uavgjort mot Belgia var nok til å gå videre som toer bak suverene Spania. I den påfølgende play off til VM møtte vi Italia og selv om vi ikke var i nærheten av å true Italia var det en stor opplevelse å spille hjemme i Stjørdalshallen og foran stinn brakke i Bari. Ellers må jeg trekke frem oppgjørene vi har hatt mot verdensmester Spania og bortekamp i Portugal VM-kval 2015 hvor vi møtte verdens beste spiller siste 4 år, Ricardinho. De beste i verden holder et ekstremt høyt nivå som det alltid var utrolig morsomt og motiverende å kjenne på kroppen. 

Gjennom alle år på landslaget har det vært et fantastisk miljø som har gjort at man virkelig gleder seg til å dra på samling for å bidra i en prestasjonsgruppe. I den anledning er det passende å trekke frem og takke noen sentrale personer for samarbeidet gjennom årene på landslaget.

Materialforvalter Rudi Fremstad har vært et sosialt samlingspunkt og en mann som virkelig bygger kultur/miljø i en prestasjonsgruppe. Samme kan sies om Kim Robin Haugen som har jobbet for norsk futsal i flere sammenhenger og ulike roller. Han har alltid levert trygg ledelse og kjempet futsalens sak inne på kontorene på Ullevål.  Magnar Nordtun og Kenneth Rakvaag er to andre spillere som har vært med helt siden landslaget ble dannet i 09. Begge har  bidratt med kvalitet på og utenfor banen og bør være forbilder norske futsalspillere som ønsker å komme seg på et høyt europeisk nivå. 

Esten O Sæther fikk ut noen voldsomt imponerende resultater av amatører fra Norge i sine år som norsk landslagstrener. Begrenset taktisk men med gode leder- og mellommenneskelige -egenskaper. Jeg har lært mye av Esten når det gjelder hvordan man skaper harmoni i gruppa og har tro på egne ferdigheter, hvordan man får gruppa til å fokusere, stille krav til seg selv og prestere når man går i kamp. 

Kai Bardal har trent meg gjennom store deler av min karriere og det jeg kan futsal har jeg lært av Kai. Ekstremt dedikert og arbeidsom trener som virkelig legger flid i sitt arbeid. Det kan i aller høyeste grad også sies om Sergio Gargelli som var trener i mine siste år på landslaget. Fantastisk dyktig trener med en veldig flott personlighet. Sergio staket ut en ny kurs for norsk futsal som Silvio Crisari nå har fått ansvar for å ta videre. Jeg ønsker alle i og rundt landslaget lykke til fremover! 

Så ble det altså kroppen som felte deg til slutt? Hva er det som er galt, og er det helt sikkert at vi ikke ser seg på banen igjen?

Har i mange år slitt med div skader i mange år men har alltid klart å holde treningsmengden oppe. Nå har det vært så store skadeproblemer at det har vært vanskelig å få trent så mye som jeg mener må til, da blir det vanskelig å prestere som jeg ønsker, noe som igjen gikk utover motivasjonen. Derfor tok jeg for noen uker siden avgjørelsen om å legge skoa på hylla.  Selv om det blir et stort savn så har jeg nok nå spilt min siste kamp.

Noe du vil si til noen andre? 

Jeg håper i fremtiden at norske futsallag trener futsal i større deler av året og at de i større grad øver på å spille “ekte” futsal fremfor for å bare ta med seg fotballen inn på en mindre bane. Landslaget lider under mangel på futsalkyndige spillere og disse må få kompetansen sin gjennom klubbene sine. Ferdighetene er gode nok men kunnskapen om spillet er generelt for lav. Om klubbene begynner å tenke slik vil vi etterhvert få en bedre og mer underholdende liga. 

Dette trenger klubbene hjelp til. Derfor håper også at NFF på et tidspunkt våkner opp og gir sporten, klubbene og utøverne de rammene og den støtten som trengs. Jeg satt i en arbeidsgruppe for norsk futsal for noen år siden på oppdrag fra NFF. Vi leverte en rapport med våre anbefalinger til det beste for norsk futsals utvikling. Ingenting fra den rapporten har skjedd. Se til Sverige, de ansetter folk som jobber med futsal og bygger seg sakte men sikkert opp. Futsal er en del av gullballen-arrangement osv. De bygger sportens status, noe som er helt fraværende i Norge. Sverige startet futsalsatsing etter oss, men er nå langt foran, både i klubb og forbund. 

Til slutt: Takk til alle jeg har blitt kjent med på og utenfor parketten gjennom alle år. Det har vært stor stas! :) 

Vi vil takke for bidraget du har gitt til norsk futsal og til Utleira futsal. Vi håper du blir å se i en eller annen rolle i hallen for å dele av den kunnskapen du har om spillet, men også av kunnskapen du har om hvordan man skal bli best mulig.