CL-eventyret over for i år

Albania-turen ble likevel en stor opptur både sportslig og sosialt.

Da dommeren blåste av kampen mot Differdange med 2-4 på tavla var det en slagen gjeng som satte seg ned på parketten i Tirana. 3 kamper på 4 dager hadde kostet mye, og med en ledelse som forsvant på slutten ble den siste opplevelsen en stor skuffelse. 

Når vi derimot får ristet av oss en umiddelbare skuffelsen er det grunn til å være meget fornøyd med det som er levert. Vi henger bra med og gjør det meget ukomfortabelt for den soleklare gruppefavoritten i vår første kamp på 7 måneder, før vi slår det Kai Bardal omtaler som "det beste laget et norsk klubblag har slått noen gang" i andre kamp. I tredje kamp møter vi et helprofesjonelt lag med 18 spillere som er betalt for å spille futsal og har dem i kne før vi får det tøft på slutten og slipper inn to mål i undertall og ett helt på tampen med vår egen keeper ute av målet. Med det ender vi riktig nok på sisteplass i gruppa, men med likt antall poeng som andreplassen. Haladas var det absolutt ingenting å gjøre med, og det blir spennende å se hva de får til i Main round når den tid kommer.

Fordelen med den tøffe trekninga vi fikk var at vi fikk tøffere matching enn det som er normalt i første runde av Champions League. Det gjorde det til en tilnærmet umulig oppgave å gå videre, men hvis man skal ha noe i Main round å gjøre er det greit å ha kjent på det nivået tidligere, noe som vi fikk nå. Dette gir tro på at det er mulig å gå videre fra Preliminary round senere, dersom vi klarer å holde oppe nivået slik at vi vinner serien og får prøve på nytt igjen.

Utenomsportslig var også turen en stor suksess til tross for de åpenbare problemene det er knyttet til å reise til Albania (utenfor EU/EØS) i en pandemi. Siden ingen flyselskaper var villig til å tilby gruppereiser måtte vi derfor bestille billetter til 4 og 4, og fikk sett oss rundt på diverse flyplasser i Europa på vei opp og ned. Vi hadde blant annet folk innom Wien, København, München og Frankfurt, men med alle fly i rute og all bagasje fremme til rett tid gikk det strengt tatt mye bedre enn fryktet. 

Arrangøreren får penger av UEFA for å sørge for overnatting, mat og transport til gjestene, og det er visse krav til standard som gjør at vi bor veldig komfortabelt. Vi ble derfor hentet på flyplassen av arrangør torsdag kveld, og kjørt til et av de bedre hotellene i byen, like ved hallen. Vi hadde trening fredag før kamp mot Haladas lørdag og Tirana søndag. På hviledagen mandag hadde vi en kort restitusjonstrening, før siste kamp mot Differdange tirsdag. Med hjemreise som startet 01.30 og 04.00 natt til onsdag ble det ei kort sistenatt på hotellet før bussen sto på døra for å frakte oss i retning flyplassen og hjemreise. Også det foregikk uten transportskandaler, og innen neste natt var alle sammen trygt hjemme. 

UEFA-arrangementer er underlagt et strengt smittevernregime, som inkluderte testing før avreise og to tester mens vi var der. I tillegg måtte de 5 vi hadde med som ikke var fullvaksinerte testes en ekstra gang før hjemreise for å være ønsket tilbake til Gardermoen ved hjemkomst. Laglege Kolstad organiserte testingen med stor bravur, og med strenge restriksjoner når det kom til munnbindbruk og tilnærmet portforbud fra hotellet føltes det hele rimelig trygt fra start til slutt. 

Utenom treninger og kamper hadde vi leid et hyggelig konferanserom som ble brukt som oppholdsrom i kuren mot brakkesyke. Her fikk vi utnyttet tiden til å bli bedre kjent utenom banen, og vi brukte det også til videomøter i forkant av kampene. 

Etter turen tar vi en liten pause fra fellestrening slik at spillerne får restituert og tilpasset treningen til kroppens tilstand etter hardkjøret, før vi starter den felles oppkjøringen mot sesong neste torsdag. Turen ga oss enormt lyst på et nytt forsøk, og den eneste veien dit går gjennom å gjøre en så god jobb at vi vinner serien for tredje året på rad. 

Til slutt vil benytte anledningen til å takke de som har bidratt til å gjøre turen mulig. Våre sponsorer Haucon, Nidaros og Visiontech bidrar til at vi har råd til å reise. Laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en fenomenal jobb med smittevern og testing for å sikre en trygg tur, og fikk heldigvis ikke behov for å bruke altfor mye av sin akuttmedisinske kompetanse. Fysioterapeut June Svorken gjorde en formidabel jobb med å holde spillergruppa i best mulig fysisk stand til å prestere. Til sist en stor takk til Norges Fotballforbund som fant frem en stor pengesum til ekstra reisestøtte når trekninga og reiseforholdene ble så mye mer krevende enn de normalt sett er.