Herrelaget står med 3-0-2 etter 3 hjemmeseire og 2 tap på bortebane i serieåpningen. I 5. og 6. serierunde venter de to lagene som har kommet aller best i gang og begge står med 4-0-1 før helgas kamper.
Lørdag venter Høybråten og Stovner IL som endte på en solid femteplass i debutsesongen i Eliteserien i fjor. Vi gikk seirende ut av begge oppgjørene i fjor, med en marginal 7-6-seier i Oslo og en overlegen 8-2-seier på hjemmebane.
Søndag venter Sandefjord, som vi hadde betydelig større problemer med i fjor. Da spilte vi 3-3 på hjemmebane, før vi tapte 1-3 i Oslo sent i sesongen.
Vi har med andre ord mye å spille for, og det er bare to gode prestasjoner som kan sikre full pott mot de to øverste lagene på tabellen.
Også damelaget spiller kamper i Utleirahallen denne helga, nærmere bestemt lørdag. 1. divisjon starter for Utleiras del kl. 10.55 mot Malvik, før det blir revansjemulighet mot Tiller etter finaletapet i Nasjonalt sluttspill kl. 13.40.
Vi håper mange tar turen for å støtte opp om gutter og jenter i oransje!
]]>Ventetiden er endelig over, og vi er klare for sesongstart 2023/24. Sesongen starter med hjemmekamper mot Vålerenga og KFUM, lørdag 28. og søndag 29. oktober kl. 15 i Utleirahallen.
For vår egen del er vi så klare som vi kan bli. En skadefri tropp gjør at Kai Bardal må sette noen på tribunen, noe som selvfølgelig er kjedelig for dem det gjelder, men et skikkelig styrketegn for troppen vår.
Siden i fjor har vi mistet kaptein Simon Johansson, noe som åpenbart vil bli et savn både på og utenfor banen. På den andre siden tror vi at signeringen av Sander Kleppe Halgunset og at mange av de andre i troppen har tatt steg likevel vil gjøre at vi skal klare å levere på et minst like høyt nivå denne sesongen.
Første motstander er Vålerenga, som er ett av to lag som rykket opp til Eliteserien denne sesongen. Det er åpenbart et lag vi kjenner dårligere til enn alle andre lag vi skal møte i år, men vi skal være så ærlige at vi får ta på oss favorittstempelet når regjerende mester tar imot et nyopprykket lag på hjemmebane i serieåpningen. Uansett morsomt når et kjent klubbnavn tar turen inn i det gode futsalselskap.
Andre motstander er KFUM, et lag vi kjenner svært mye bedre. Med mange gode venner på motstanderlaget er det alltid god stemning før kampen, men når dommeren blåser igang er vi ikke alltid like gode venner. Med seg på laget har de antageligvis 4-5 spillere som tidligere har spilt for Utleira, hvorav Victor Dahl og Lars Røttingsnes sist deltok for oss på UEFA Futsal Champions League i Polen. Fjorårets kamp endte til slutt 6-3, etter 2-1 til pause, og vi forventer tøff motstand fra et antatt sterkere KFUM i år.
Vi gleder oss veldig, og håper mange tar turen for å støtte opp om laget.
Inngang: 60,- for voksne, barn under 16 år gratis.
Å spille internasjonale kamper mot det europeiske midtsjiktet og oppover er utrolig morsomt og kan være ekstremt krevende. Som en spiller fra en annen klubb sa etter landslagsdebuten sin: «Det er absolutt ingenting jeg har vært med på som ligner».
Presset i en internasjonal kamp kommer så mye fortere at flere spillere på rad må ha gode involveringer for å klare å holde ballen i noen trekk. Motstanderne er samtidig så vant til å bli presset, at den som skal presse deres neste ballfører må veldig nært for å plage ham. Kommer forsvareren i for stor fart, eller for sent i ballbanen, går de ofte forbi. Enten med ballen, eller med å gi den fra seg igjen og stikke uten.
I slike kamper må du ha enkle arbeidsoppgaver og bruke en rekke midler for å hindre motstanderen i å komme seg inn i farlige områder rundt eget mål. Samtidig er det lurt å ha et eller annet for å true dem, selv om det kanskje bare lykkes noen få ganger per omgang. Du må legge igjen alt du har på banen. Klarer du det er det lett å akseptere utfallet, fordi du vet du har gjort ditt beste.
Det som er skuffende for oss etter denne turneringen er at vi ikke fikk ut alt på banen og at vi vet at vi kan bedre. Resultatmessig er det ca pari å ta 3 poeng. Lubawa og Prishtina er de sterkeste lagene i land som har sterke futsaltradisjoner og gode CL-resultater de siste årene. Vi har for tiden ingen konkurransefortrinn på dem og når vi har ambisjoner om poeng er det kun fordi vi har vunnet mot lag på ca samme nivå som Prishtina tidligere.
For et lavt ranket lag som oss, kommer de antatt tøffeste kampene først. Den første kampen og motstanderen prioriteres veldig i forberedelsene. Etter dét må de samme spillemessige elementene få oss gjennom de to neste kampene. Faren er at det kan føles litt som å stå på bar bakke etterpå hvis vi ikke lykkes med noe på turneringens første dag. Om det kun handlet om å maksimere den totale poengfangsten hadde det kanskje gitt mer mening å fokusere på motstanderne som er nærmest oss i nivå.
Det er et bevisst valg å ikke være for kalkulert i denne sammenhengen. Vi driver med en ekstrem konsentrasjonsidrett og har mye å lære. Fokuset må alltid være neste situasjon og ikke det som har vært eller kanskje kan skje senere. "Hver eneste ball kan avgjøre en kamp."
Det har også en sportslig verdi å prøve å utfordre de sterkeste motstanderne. Vi får ikke sjansen til det så ofte og må benytte hver anledning til å strekke oss. I min erfaring ligger mye av gleden og utviklingen i det å bite over mer enn man kan tygge. Jeg har alltid tenkt slik og tror ikke jeg er i stand til å forandre meg selv om jeg prøver.
I åpningskampen mot Lubawa visste vi det ville bli et skikkelig kjør fra start. De er et lag som starter kampene som om de ligger under med tre minutter igjen. De kommer gjerne i overtall med keeper, setter opp 1 mot 1 med ekstreme spillere og fyller på med kropper foran målet de angriper.
Vår plan var å møte dem på deres halvdel for å gi 1 mot 1-spillerne en jobb for å i det hele tatt komme i posisjon til å utfordre. Samtidig ønsket vi å true dem med helt enkle og prefabrikkerte igangsettinger for å komme i gang med kampen. Vi vet de markerer dårlig på den svake siden av forsvaret og ville inn bak dem med så enkle midler som mulig.
Vi utførte igangsettingene usedvanlig dårlig helt fra de første forsøkene. Selv om vi egentlig hadde god plass til å starte kort og følge faste bevegelser, er det lett å feilbedømme avstanden til motspiller når klimaet i kampen er så uvant. Når avstandene tolkes feil, tas det valg som ikke passer med situasjonen. Konsekvensen ble at vi ofte ga dem ballen på en slik måte at det var lett å involvere keeper. Det brukte de til å spille oss lave og deretter utfordre 1 mot 1 veldig nært vårt mål. Dette ga en tidlig scoring og preget også kampbildet.
Prishtina spiller på en helt annen måte enn Lubawa. De benytter sjelden en ekte pivot og holder heller av rommet slik at de kan komme på løp bakfra. Dette er de veldig gode til. Spillerne har en teft for å bevege seg slik at de er vanskelige å se for den som markerer dem. Når de slår og går, skjærer de som regel bak forsvareren og ikke i front. Det vil si at de fort forsvinner hvis du ikke er oppmerksom, eller hvis du stikker ut foten uten å klare å stjele ballen. Vi fikk tidlig et mål mot, der vi både stikker ut foten og mister et løp inn bak oss, samtidig som at forsøket på å presse han som slår den avgjørende pasningen er et stykke unna internasjonalt nivå.
Vi gjorde noen tekniske feil i måten vi presset og markerte på i de første kampene og det kan godt hende jeg bommet på forberedelsene til turneringen. Selv om vi øvde en del på forsvarsspill, kunne vi gått mer ensporet til verks og virkelig samlet alt fokus rundt å nøytralisere motstanderne. I de to første kampene slapp vi inn 11 mål og lagde 9 frispark. Dét er ikke strålende, spesielt når det var konkrete situasjoner der vi heller lar motstanderen gå uhindret mot mål enn å risikere frispark.
Isbjörninn var utvilsomt den mest overkommelige motstanderen, selv om de har 13 utenlandske spillere og portugisisk trener. Det er likevel ingen tvil om at både innstilling og gjennomføring var turneringsbeste for vår del. Ut fra både kampbilde og mengden klare muligheter burde vi kanskje klart å vinne med større sifre. Samtidig var det fint å kunne fordele spilletiden på mange, selv om det førte til noen uprøvde konstellasjoner på banen.
Det gjorde godt å avslutte turneringen med en seier. Med koeffisientpoengene den gir, har vi mulighet til å klatre litt på rankingen hvis vi klarer å vinne serien igjen kommende sesong. Akkurat dét er ingen selvfølge.
Min forrige klubb var på det høyeste rangert som nummer 17, altså direktekvalifisert til Main Round. Det skal jobbes veldig godt, på flere områder og over tid for å gjenskape noe sånt. Mange klubber i mange land har tatt sats siden den gang. Av de totalt sju motstanderne Utleira har møtt i CL, har seks av dem vært bedre enn det beste laget Vegakameratene noen gang møtte i Preliminary round.
28.08.2023 / Kai Bardal
]]>Gullet var mer eller mindre klart allerede før helga, men å feire gull etter to tap og avgjørelse på målforskjell var ikke det vi hadde høyest på ønskelista før sesongens siste to kamper. Aller øverst på ønskelista sto det å slå et sterkt Vesterålen, og da Vesterålen-gutta møtte opp i hallen skjønte vi at de hadde alvorlige planer om å påta seg rollen som festbrems.
Vi får en drømmestar. Oskar Andreassen og Simon Johansson spiller vegg, og Oskar setter ballen i mål når det er spilt cirka 7 sekunder og 96 hundredeler. Vi får senket skuldrene, og Vesterålen må innse at de er bakpå før de har rørt ballen. Det blir som forventet en tøff kamp mot god motstand, med sjanser begge veier, men det er vi som scorer det neste målet og. Denne gangen er det vår toppscorer, Sindre Welo, som drar seg inn i banen og tupper ballen i lengste til 2-0. Helt på tampen av omgangen får vi 3-0. Vi har frispark ute til siden med 1 sekund igjen på klokka. Sindre Welo tenker kjapt og måker ballen inn i retning mål, og Vie setter ballen i mål fra 20 centimeter uten at sluttsignalet har meldt sin ankomst. Her snakker vi trolig om hundredeler, for sluttsignalet lyder umiddelbart etter at Vesterålen setter i gang spillet etter målet.
Andre omgang fortsetter bra, og Erlend Vie øker tidlig til 4-0 med et vakkert skudd i lengste. Så kommer en redusering til 4-1 ved Løvland, men Richard Halvorsen er ikke interessert i spenning og øker til 5-1 like etter. En vakker scoring etter flott pivot-arbeid av Magnus Johansen. Vesterålen øker risikoen, og det gir oss en overgang som ender med at Vie sender Welo alene med keeper, som rundes, før Welo setter sitt andre i keeperfritt mål. Helt på tampen blokkerer Vesterålen en langpasning slik at den suser i målet vårt, men det legger ingen demper på jubelen når dommerne blåser av kort tid etterpå!
Dermed fikk vi det som vi ønsket - løfting av pokal foran et rekordstort hjemmepublikum på 311 store og små. Et slikt oppmøte setter vi enormt pris på, og bidrar til å gjøre sånne dager ekstra uforglemmelige.
Etter lørdagens feiring gjensto det fortsatt én kamp, nemlig mot Hulløy på søndag. Vi tar med oss en fin seier med 4-2 etter 1-0 av Vie, to perler fra Oskar Andreassen til 2-0 og 3-0, før Hulløy reduserer to ganger til 3-2 midtveis i andre omgang. På tampen setter Simon Johansson inn 4-2, og vi avslutter sesongen hele 11 poeng foran lag nummer 2, Vesterålen, som kun tok 1 poeng i siste helg. Tabellen til slutt endte som følger:
Nå venter UEFA Futsal Champions League i august, noe som gjør det betydelig enklere å holde oppe motivasjonen til å trene i vår når det er så lenge til seriestart.
Til slutt vil vi takke våre venner og støttespillere. Sponsorene Haucon, Trondheim Private Omsorgstjeneste, Kvalitetstak og Visiontech som gir signifikante bidrag til reisekassa. Fotolars som stiller opp og foreviger store og små øyeblikk. Alle som bidrar rundt laget på trening og ved kamp, og alle i Utleira IL og Utleira fotball som bidrar med stort og smått som gjør det både mulig for oss å holde på i toppen av norsk futsal!
]]>Utleira møter Vesterålen og Hulløy i siste serierunde på hjemmebane. Før runden leder vi serien med 6 poeng og 27 plussmål, og det bør dermed kun være syltynn teori som kan ta fra oss seriegullet. Lørdag møter vi det eneste laget som kan ta oss igjen, Vesterålen, og poeng i den kampen vil gjøre at gullet sikres lørdag, med påfølgende premieutdeling.
Vi har derimot våre tvil om Vesterålen har lyst til å være vitner til gullfeiring, og forventer knalltøff motstand mot fjorårets seriemester. Dersom lørdagen skulle ende med tap venter en ny mulighet til å feire gull mot Hulløy søndag kl. 14.
Kamplanen legges naturlig nok med plan om å avgjøre lørdag, og vi håper publikum har såpass tiltro til oss at de møter mannsterke opp for å støtte opp og være med på festen.
Lørdag kl. 16: Utleira - Vesterålen
Søndag kl. 14: Utleira - Hulløy
Inngang: 60,- for voksne, gratis for barn u/16 år.
]]>Det er de to nyopprykkede Oslo-lagene som kommer på besøk, og de har hatt vidt forskjellige opplevelser i sin første sesong i Eliteserien. Mens Veitvet har fått det tøft og ligger sist med 7 poeng har HSIL slått bra fra seg og står med 18 poeng og 4. plass etter 11 kamper. I de motsatte oppgjørene endte det med 9-0 i vår favør mot Veitvet, mens det endte 7-6 etter en skikkelig thriller av en kamp mot HSIL dagen etter.
Vi sikter selvfølgelig på 6 poeng, og håper mange tar turen til Utleirahallen for å både se på og støtte opp om laget.
Inngang: Voksen 60,- Barn u/16 gratis.
]]>
Trener Bardal er alltid litt spent på hvordan vi ser ut etter juleferien, men fikk roet nervene fra start da vi så vi tok grep om kampen fra første spark. En gnistrende førsteomgang ga oss 4-0 til pause, og da det så ut til å fortsette i samme spor i andre omgang tok Freidig ut keeper for å dra ned tempoet og drøye tida. Vi fikk likevel satt fire nye mål, hvorav to på overganger og to i tomt mål, og tar med oss det videre inn i andre halvdel av sesongen.
Tabellen er unektelig lystig lesning, og vi har fått det som vi vil med en fin luke ned til lagene bak. Så handler det "bare" om å ta vare på den muligheten vi har gitt oss selv og fortsette med godt arbeid på hver eneste trening slik at vi er klare til å gjenskape de gode prestasjonene vi har levert i store deler av sesongen så langt. De neste kampene er hjemmekamper mot HSIL og Veitvet 28.-29. januar, før vi skal spille bortekamper mot KFUM, Sjarmtrollan, Sandefjord og Fredrikshald i februar, og avslutter med Vesterålen og Hulløy hjemme 18.-19. mars.
Nytt av året er Norgescupen i futsal. Den starter for vår del med kretskvalifisering i Rosenborghallen førstkommende lørdag, hvor vi må være blant de to beste i en gruppe med oss og Tiller og Trond. De to beste lagene fra vår gruppe går videre til en regionsfinale i februar som inkluderer vinnerne fra Møre og Romsdal, før det hele avsluttes med "Final 8" i Drammenshallen tidlig i mars.
Vi ser på dette som en strålende mulighet til å gi matching til de som spiller minst i Eliteserien. Dette er spillere som er på et høyt nivå, men som blir holdt ute av laget av spillere på et enda høyere nivå. Med gulljakt og flyvende keeper fra motstander mot slutten av nesten alle kamper så langt har det blitt få anledninger til å matche fremtidens menn. Vi håper cupen kan gi oss mulighet til å la de nest beste få prøve seg sammen med de beste så de enda raskere blir klare til å ta opp kampen om en plass på laget.
]]>Vi kom godt igang i åpningshelga med 12-1 mot Fredrikshald og 4-2 mot Sandefjord, men nå venter nye utfordringer i kampene mot to av lagene fra nord.
Lørdag møter vi vår erkerival fra Tromsø, Sjarmtrollan, som sesongdebuterer etter å ha utsatt åpningshelga. Sjarmtrollan er laget som sist vant serien utenom oss selv, da de sikret seieren i 2018/19-sesongen. I 2019/20 endte de på tredjeplass, mens det ble fjerdeplass i den amputerte fjorårssesongen. Vi rakk likevel å spille begge de to kampene mot Sjarmtrollan, som endte med 4-3 hjemme og 2-2 på bortebane.
Søndag møter vi Hulløy fra Bodø, som også sesongdebuterer denne helga. Hulløy var laget som snøt oss for opprykket i vår første sesong, og leverte en meget god sesong i 2019/20, som ga sølv. I fjorårets amputerte sesong endte det med en skuffende 6. plass, og revansjelysten er nok stor for den hardtsatsende klubben som før årets sesong har hentet CL- og VM-vinner Gabriel Dias som hovedtrener, samtidig som Kenneth Rakvaag er tilbake fra Malta for å vokte målet.
For vår egen del mangler vi Morten Ravlo som sliter med en overbelastning, mens vi ellers stiller alle mann alle til helgens kamper.
Utleira - Sjarmtrollan, lørdag 27. nov. kl. 16.
Utleira - Hulløy, søndag 28. nov. kl. 12.
Inngang kroner 50,- for voksne, barn u/16 gratis. Støttespiller-kortet selges denne helga for kroner 400,- og gir inngang til alle resterende kamper denne sesongen.
Om du ikke har anledning til å komme deg til hallen sendes kampen av Nidaros/Direktesport. Kampen ser du her:
https://www.direktesport.no/event/039c45dc-e071-4da4-ba30-3f07cc7ce63d
]]>Det ble klart da UEFA lanserte opplegget for trekningen av første runde på sine nettsider i går:
2024 Futsal World Cup qualifying: format, calendar
Første runde av kvalifiseringen arrangeres som et gruppespill hvor de 24 svakest rangerte lagene skal gjøre opp om 12 plasser i den europeiske hovedrunden i 2023. Norge er seedet i første gruppe, som betyr at Norge skal trekkes mot 3 svakere rangerte lag. Disse 3 lagene kommer til Norge i starten av april, hvor alle lagene møtes innbyrdes i løpet av 4 dager. De to øverste lagene går videre, mens de to siste får VM-drømmen knust i Utleirahallen.
Lagene som er aktuelle for Norges gruppe er som følger:
Det skal trekkes en motstander fra hver gruppe. Trekningen avholdes i UEFAs hovedkvarter i Nyon 7. desember, og vi kommer tilbake med mer informasjon i den forbindelse.
Dette er første gang Norge arrangerer noe lignende i futsalsammenheng, og vi er veldig glade for at Utleirahallen ble valgt som arena for begivenheten.
]]>Vi går på med en ny sesong, og etter stengte tribuner i fjor, håper vi nå på fulle tribuner igjen i Utleirahallen. Serien starter førstkommende lørdag, og vi lanserer nå årets sesongkort, som har valgt å kalle "Støttespiller 2021/22".
Kortet viser at du har lyst til å støtte opp om det vi driver med i Utleira futsal, og gir som et vanlig sesongkort fri adgang til alle våre 7 hjemmekamper, og et lodd i potten til alle premietrekninger som gjennomføres denne sesongen.
For å bli støttespiller kan du sende 500 kroner med VIPPS til 500829 (Utleira Futsal Elite), så får du utlevert kortet i døra ved første kamp du møter opp til. Om du kjøper i noen andres navn, skriv navnet du ønsker kortet skal stå på i meldinga som følger beløpet.
For de som ikke ønsker eller har anledning til å være støttespiller vil det som før koste 50,- i døra, mens barn under 16 år fortsatt kommer gratis inn på kamp!
P.S.: Vi er klare over at det "lønner seg" å kjøpe enkeltbilletter, dette er ment for dem som ønsker å støtte opp litt ekstra rundt det vi holder på med.
]]>Laget skal bestå av ambisiøse spillere som er i junioralder i 2022, og i første sesong sikter vi mot 1 trening i uka (tirsdag 20.45-22) og kamparena i 2. divisjon senior. Øktene og kampene vil ledes av trenere/spillere/ledere fra A-laget.
Vi ser for oss å komme i gang så raskt som mulig, og holder det gående til rundt midten av februar, med mindre en stor del av spillerne ønsker å holde det gående lenger.
Hvis du ønsker å være med forventer vi at du prioriterer treningene på tirsdager og får med deg de fleste kamphelgene. De som utmerker seg på dette laget vil videre ha gode muligheter til å få delta på A-lagets økter ved behov.
Første mulighet til å være med vil bli på førstkommende tirsdag, 2. november, klokken 20.45.
Hvis du er interessert, ta kontakt med lagleder Torgeir Kråkenes for påmelding:
Telefon: 90633205
Epost: torgeir.kraakenes@gmail.com
Utleira futsal har tatt steget opp i norgestoppen, og har de siste to årene deltatt i UEFA Futsal Champions League etter å ha vunnet Eliteserien i futsal. Med ambisjoner om å ta ytterligere steg fremover innser vi at det trengs flere hender og hoder rundt laget for å fordele arbeidsoppgaver som per nå utføres av to mann.
Vi har bruk for noen som har både vilje og evne til å bidra til å løse følgende oppgaver:
Alt som gjøres i Utleira futsal gjøres på dugnad, men det vi kan tilby er et veldig hyggelig miljø der alle trekker i samme retning for å oppnå våre mål både på og utenfor banen. Nødvendig opplæring og oppfølging blir selvfølgelig gitt.
Hvis du kunne tenkt deg å bidra, eller har lyst til å få mer informasjon, send gjerne en epost til torgeir.kraakenes@gmail.com, eller ring på 906 33 205.
Nivået i Champions League har økt betydelig bare de siste få årene. En omlegging av formatet fører til at toppnasjonene får stille flere deltagere. I tillegg er det gode og ressurssterke klubber fra langt flere nasjoner enn det var før. Det har også blitt nokså vanlig å forsterke laget ekstra til Champions League. Konsekvensen for et sisteseedet lag som ikke har noen heldig trekning, er at nivået i Preliminary nesten ligner mer på Main Round enn slik det var å spille Preliminary som første- eller andreseed for noen år siden.
Dette er mildt sagt en krevende arena å prestere på etter sju måneder uten hverken tellende kamper eller mulighet til å spille treningskamper. Samtidig har vi trent godt det meste av perioden. Enkelt oppsummert har vi prøvd å trene med så hardt press på ballen som vi klarer i så store deler av hver økt som mulig. Deretter har vi hatt en kort oppkjøring etter fellesferien, der vi har fokusert veldig på det som har vært vår kanskje største svakhet: Det etablerte forsvarsspillet.
Den andre store svakheten var ganske tydelig i kampen mot Haladás. Vi slapp ungarerne (og brasilianerne) til få klare sjanser mens vi forsvarte oss, men ga dem en rekke farlige brudd. I 1.omgang klarte vi å rydde opp såpass godt etter egen uvørenhet at vi gikk til pause med kontakt. Etter tre baklengs på 2 minutter og 13 sekunder snaut midtveis i 2.omgang var kampen avgjort.
Det ga likevel en positiv følelse å klare å samle seg, gjøre bedre vurderinger og skape et jevnt kampbilde igjen etter en så fæl periode. Vi skapte også en god del gode sjanser selv, også med kontrollert spill mot en motstander som startet i full balanse. I tillegg setter vi opp en del situasjoner der vi spiller noen trekk og er klare til å bryte gjennom, men foreløpig ikke er gode nok til å sende ballen dit den må for å ende opp i mål.
Hjemmelaget KF Tirana er et eksempel på lag som mobiliserer veldig inn mot Champions League. De kom til turneringen med et dusin landslagsspillere, deriblant kapteinen og flere av de beste spillerne til Kosovo. Kosovo slo Norge 5-1 både i 2017 og i 2019, så dette er ganske habile forsterkninger.
Tirana er det beste laget et norsk klubblag noen gang har slått. Vegakameratene presterte internasjonalt i den forstand at vi alltid vant mot svakere motstand og aldri tapte med mer enn 3-4 mål mot store europeiske lag. Men vi klarte aldri mer enn maks uavgjort mot lag på nivået til Tirana.
Vi sto selve kampene godt mens vi var på gulvet, men den nærmest absurde mangelen på kamptrening bidro til at påkjenningen ble stor. Delegasjonsleder Tore Schjølberg, fysioterapeut June Svorken og laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en enorm innsats med tilrettelegging og behandling, men det var umulig å lade batteriene helt før siste kamp.
Jeg synes vi var det laget i gruppen som hadde best tak på Differdanges høye press. Vi klarte ofte å manipulere de fremste spillerne i presset til å enten gi oss plass mellom seg eller på utsiden av seg. Det var nok delvis derfor de startet overtallsspillet sitt så tidlig som de gjorde. Dette ble spesielt problematisk siden vi har så få som har erfaring med å forsvare overtall. Flere av de relativt få erfarne manglet i utgangspunktet og Erlend Vie måtte gi seg med en skade tidlig i 1.omgang. Når vi da møter en kvalitet i overtallsspillet som ikke ligner nevneverdig på det vi er vant til, blir det krevende å stå så lenge i undertall.
På 2-3 kunne vi forsøkt å safe inn resultatet, fordi tap med 1 mål ville gitt oss 2.plassen i gruppen. Men det er kun resultatene i hver kamp som bidrar til rankingpoeng, så vi gikk for utligning og slapp inn 2-4 i åpent mål. Den ene scoringen tok oss fra 2. til 4.plass. Når vi ønsker å utvikle oss, få erfaring og forberede en bedre sjanse senere, kan vi ikke prøve å trygge oss inn til tap med ett mål.
Prestasjonene i dette gruppespillet gir oss mye å bygge videre på. Det er helt avgjørende å videreutvikle forsvarsspillet. Vi må bli mer stabilt aggressive, slik at vi oftere kan stenge de fjerneste pasningsalternativene og unngå å miste høyde i presset. For å klare det må vi legge like mye flid i det defensive arbeidet uansett hvem vi møter og skaffe oss mengdetrening i de hjemlige kampene våre.
Offensivt demonstrerer vi et bra repertoar. Vi spiller ofte mellom linjene og bruker det til å enten få motstanderen på linje og løpe bak, eller til å gjøre dem smale og spille rundt. Dette skal vi dyrke også i fremtiden. Samtidig kan vi bli bedre på alt, ikke minst timingen på bevegelsene uten ball og måten vi behandler ballen på under press.
Det gir en god følelse å prestere mot sterk internasjonal motstand. Alle spillerne leverer gode kamper, men samtidig er jeg litt ekstra imponert av de unge spillerne. Spillere som Andreas Økland, Magnus Johansen og Oskar Andreassen rakk ikke å etablere seg skikkelig på laget før vi sto midt i en pandemi. Dermed har de spilt veldig få futsalkamper og har lite erfaring. Godt treningsarbeid over tid og gode konkurransehoder gjør at de likevel drar ut og presterer internasjonalt.
]]>Da dommeren blåste av kampen mot Differdange med 2-4 på tavla var det en slagen gjeng som satte seg ned på parketten i Tirana. 3 kamper på 4 dager hadde kostet mye, og med en ledelse som forsvant på slutten ble den siste opplevelsen en stor skuffelse.
Når vi derimot får ristet av oss en umiddelbare skuffelsen er det grunn til å være meget fornøyd med det som er levert. Vi henger bra med og gjør det meget ukomfortabelt for den soleklare gruppefavoritten i vår første kamp på 7 måneder, før vi slår det Kai Bardal omtaler som "det beste laget et norsk klubblag har slått noen gang" i andre kamp. I tredje kamp møter vi et helprofesjonelt lag med 18 spillere som er betalt for å spille futsal og har dem i kne før vi får det tøft på slutten og slipper inn to mål i undertall og ett helt på tampen med vår egen keeper ute av målet. Med det ender vi riktig nok på sisteplass i gruppa, men med likt antall poeng som andreplassen. Haladas var det absolutt ingenting å gjøre med, og det blir spennende å se hva de får til i Main round når den tid kommer.
Fordelen med den tøffe trekninga vi fikk var at vi fikk tøffere matching enn det som er normalt i første runde av Champions League. Det gjorde det til en tilnærmet umulig oppgave å gå videre, men hvis man skal ha noe i Main round å gjøre er det greit å ha kjent på det nivået tidligere, noe som vi fikk nå. Dette gir tro på at det er mulig å gå videre fra Preliminary round senere, dersom vi klarer å holde oppe nivået slik at vi vinner serien og får prøve på nytt igjen.
Utenomsportslig var også turen en stor suksess til tross for de åpenbare problemene det er knyttet til å reise til Albania (utenfor EU/EØS) i en pandemi. Siden ingen flyselskaper var villig til å tilby gruppereiser måtte vi derfor bestille billetter til 4 og 4, og fikk sett oss rundt på diverse flyplasser i Europa på vei opp og ned. Vi hadde blant annet folk innom Wien, København, München og Frankfurt, men med alle fly i rute og all bagasje fremme til rett tid gikk det strengt tatt mye bedre enn fryktet.
Arrangøreren får penger av UEFA for å sørge for overnatting, mat og transport til gjestene, og det er visse krav til standard som gjør at vi bor veldig komfortabelt. Vi ble derfor hentet på flyplassen av arrangør torsdag kveld, og kjørt til et av de bedre hotellene i byen, like ved hallen. Vi hadde trening fredag før kamp mot Haladas lørdag og Tirana søndag. På hviledagen mandag hadde vi en kort restitusjonstrening, før siste kamp mot Differdange tirsdag. Med hjemreise som startet 01.30 og 04.00 natt til onsdag ble det ei kort sistenatt på hotellet før bussen sto på døra for å frakte oss i retning flyplassen og hjemreise. Også det foregikk uten transportskandaler, og innen neste natt var alle sammen trygt hjemme.
UEFA-arrangementer er underlagt et strengt smittevernregime, som inkluderte testing før avreise og to tester mens vi var der. I tillegg måtte de 5 vi hadde med som ikke var fullvaksinerte testes en ekstra gang før hjemreise for å være ønsket tilbake til Gardermoen ved hjemkomst. Laglege Kolstad organiserte testingen med stor bravur, og med strenge restriksjoner når det kom til munnbindbruk og tilnærmet portforbud fra hotellet føltes det hele rimelig trygt fra start til slutt.
Utenom treninger og kamper hadde vi leid et hyggelig konferanserom som ble brukt som oppholdsrom i kuren mot brakkesyke. Her fikk vi utnyttet tiden til å bli bedre kjent utenom banen, og vi brukte det også til videomøter i forkant av kampene.
Etter turen tar vi en liten pause fra fellestrening slik at spillerne får restituert og tilpasset treningen til kroppens tilstand etter hardkjøret, før vi starter den felles oppkjøringen mot sesong neste torsdag. Turen ga oss enormt lyst på et nytt forsøk, og den eneste veien dit går gjennom å gjøre en så god jobb at vi vinner serien for tredje året på rad.
Til slutt vil benytte anledningen til å takke de som har bidratt til å gjøre turen mulig. Våre sponsorer Haucon, Nidaros og Visiontech bidrar til at vi har råd til å reise. Laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en fenomenal jobb med smittevern og testing for å sikre en trygg tur, og fikk heldigvis ikke behov for å bruke altfor mye av sin akuttmedisinske kompetanse. Fysioterapeut June Svorken gjorde en formidabel jobb med å holde spillergruppa i best mulig fysisk stand til å prestere. Til sist en stor takk til Norges Fotballforbund som fant frem en stor pengesum til ekstra reisestøtte når trekninga og reiseforholdene ble så mye mer krevende enn de normalt sett er.
]]>I siste kamp venter mesteren fra Luxembourg, FC Differdange 03. Laget kom nok nedover til gruppespillet med klare planer om å komme seg videre til hovedrunden, men med to knepne tap i de to første kampene er de det eneste laget i gruppa som ikke har teoretisk mulighet til å komme seg videre.
Laget er en gjenganger i turneringa, og til årets turnering har de satset ekstra hardt, og reist nedover med en spillertropp bestående av 16 portugisere, 1 kroat, 1 fra Luxembourg og 1 fra Guinea Bissau. Det er liten grunn til å tro at disse er i Luxembourg for noe annet enn å spille futsal, så hva dette gildet har kostet er det bare å spekulere i.
Nå er de altså utslått, og har bare stoltheten igjen å spille for. Det er grunn til å tro at de ikke har lyst til å reise hjem med 0 poeng, og vi forventer derfor en motstander som kommer til å selge seg dyrt.
Vi ser ut til å ha berget unna de verste skadene, og forventer å stille med mer eller mindre uendret lag til den siste gruppespillskampen. Seieren i forrige kamp ga enorm mersmak, og muligheten for både flere rankingpoeng og godt humør på hjemturen bidrar til at vi har stor tro på at viljen og lysten til å ofre alt for å gjenskape søndagens prestasjon og resultat er tilstede.
Vi håper kampen streames av motstanderne i Differdange, og vil dele linken med dere som har lyst til å se.
]]>