Gull i eliteserien!

Med Hulløys seier over Sjarmtrollan er vi sikret gullet før de to siste kampene!

Sjarmtrollan var i utgangspunktet klare favoritter i Bodø, men som andre har opplevd tidligere i sesongen er det skummelt å lede 1-0 mot slutten i Stordalshallen i Bodø. Hulløy snudde kampen med to kjappe mål, og dermed ble gullet teoretisk sikret uten at vi spilte selv.

Etter 3. plassen i fjor fikk vi tilbake Erlend Vie etter en sesong for Sandefjord, Sindre Welo meldte overgang fra Freidig og Andreas Fossli var tilbake etter å ha mistet hele fjorårssesongen med skade. Deltagelse i Nordic Futsal Championship i Ørebro i august gjorde at vi klarte å opprettholde treningsaktivitet jevnt over fra sesongslutt til august, og vi så i det hele tatt mye mer robuste ut. Følelsen vi hadde var at «i år er det opp til oss selv».

Det startet bra. Fjorårets sølvvinner, Vesterålen, ble slått 7-2 i første kamp, før vi et par dager senere valset over Ranheim og vant 9-0 i Utleirahallen. Helga etter hadde vi god kontroll mot Sjarmtrollan, og vant til slutt 3-1. Andreas Fossli ble skadd i siste treningskamp før sesongen, og da Johansson fikk skuldra ut av ledd mot Sjarmtrollan og Moen skulle på jobbreise fikk vi virkelig kjenne på nødvendigheten av en god og sterk tropp helga etter. Det ble tett og jevnt i begge lokaloppgjørene mot Freidig og Ranheim, men til slutt kunne vi juble for 3-2 og 5-4, hvor begge kampene ble avgjort i de siste 5 minuttene.

Siste helga før jul møtte vi sesongens overraskelseslag, Hulløy, som også sto med 5-0-0 på sine fem første kamper. Sindre Welo fikk virkelig vist hvorfor han var ønsket til Utleira, og med 5 mål ble han tungen på vektskålen i en kamp vi til slutt vant 6-3. På nyåret ventet nye bekymringer. Både Jonas Wiseth og Simon Johansson hadde samboere med termin i starten av januar, men med Ranheims velsignelse fikk inn Eirik Valla Dønnem til å bidra i noen kamper for å bøte på mangelen. Oslo-turen i første runde på nyåret ga oss 6 poeng etter en knapp seier (4-3) mot til da ubeseirede KFUM, før Fredrikshald ble slått 5-1 søndag.

Helga etter gikk turen til Bodø for returoppgjør mot Hulløy, og til tross for massiv dominans i banespillet klarte vi ikke omsette det til så store sjanser at vi ledet med mer enn 1-0 mot tampen. Casper Øyvanns utligning i siste minutt var bitter, og ga oss sesongens første (og hittil eneste) poengtap.

Neste helg var det tid for årets andre Oslo-tur, og denne gangen var det Sandefjord (5-2) og OSI (10-2) som fikk besøk, uten at det ble skikkelig spennende. Så ventet ei frihelg pga. landslagsaktivitet, før KFUM og Fredrikshald ventet i Utleirahallen. I disse kampene dominerte vi fullstendig, og det endte til slutt med 6-0 mot KFUM og 17-4 (!) mot Fredrikshald.

Det var nå tid for årets tøffeste helg: Borteturen med kamper mot Sjarmtrollan og Vesterålen er både sportslig og logistikkmessig krevende, men med samtlige spillere (med unntak av Valla Dønnem) tilgjengelig hadde vi i alle fall ingen ting å skylde på om det skulle gå galt. Det gjorde det heller ikke, og to meget sterke prestasjoner gjorde at vi vant 7-3 mot Sjarmtrollan og 3-2 mot Vesterålen.

Vår hittil siste kamp mot Freidig skulle også vise seg å bli en utfordring. Da vi på trening dagen før kamp registrerte at kun 2 av de 10 utespillerne som var med nordover helga før var friske og tilgjengelige innså vi at nok en gang måtte sette vår lit til noen av dem som ikke har spilt så mye – og nok en gang viste de seg tilliten verdig. Vi lå riktig nok under med 1-2, men snudde til 4-2 i andre omgang uten at det ble skikkelig spennende på slutten.

Kampene kommende helg påvirker derfor ikke plasseringen vår, men vi finner god motivasjon i å ikke tape før vi får pokalen, og i at vi kan slå poengrekorden til Vegakameratene (49 poeng etter 16-1-1). Vi står nå med 46 poeng, og 4 poeng holder for å sikre også denne.

Som seriemester venter nå UEFA Futsal Champions League i august, to uker etter at vi skal arrangere Nordic Futsal Championship på hjemmebane i Utleirahallen. Årets gull er absolutt en milepæl, og en nødvendig forutsetning for å få prøve oss i Europa, men det var på mange måter også bare et delmål. Vi får nå muligheten til å vise at vi er i stand til å drive med futsal hele året, slik at vi får trent godt og er klare til å spille våre viktigste kamper allerede i august.

Til slutt vil vi takke alle som har bidratt til å gjøre dette mulig. Spillerne, både de som har vært på alt og spilt hver eneste kamp, og de som har trent og trent uten å spille så mye for å være klare når de plutselig trengs. Vi må også takke dem som har stilt opp på trening når vi har trengt ekstra folk for å få god trening for de på laget. Pål og Ole og de andre i Utleira IL og Utleira fotball som legger godt til rette for at vi skal kunne lykkes. Alle i Utleira som er interesserte i det vi holder på med – alle dere som møter opp på treningskamp kl. 22 om kveldene, dere som har kjøpt sesongkort, dere som har møtt opp på kamp: Vit at spillerne synes det er stas når tribunen er full – det snakkes om i garderoben. Tusen takk til sponsorene. Dere gjør at spillerne ikke må betale alt sammen selv, men hjelper oss å holde treningsavgifta på et slikt nivå at vi ikke tror vi mister spillere på grunn av det. En spesiell takk til Haucon og Visiontech som støtter laget vårt direkte! En takk også til dere andre som har bidratt med et eller annet som gjør at det blir morsommere og eller enklere å holde på: Vi kan ikke begynne å nevne navn, det er så mange av dere, og vi er redde for å glemme noen.

Nå venter sesongens to siste kamper. Vi håper å få utdelt pokal og medaljer på fredag kveld etter hjemmekampen mot Sandefjord, men avventer endelig bekreftelse fra NFF. Det hadde betydd mye for oss om vi kunne fylt opp tribunen også denne gangen. Så venter siste kamp mot OSI søndag kl. 12:00, før forberedelsene mot neste sesong kan begynne. Det blir et spennende år for Utleira futsal.