Eliteserien neste!!

Postet av Utleira IL - Fotball den 13. Mar 2017

Med seier 4-2 i finalen mot Veitvet kunne Utleira futsal juble for plass i Eliteserien 2017/2018!


Vi reiste til Oslo og Apalløkkahallen med følgende tropp: Erland Tangvik, Øyvind Bunes, Magnus Moan, Lars Erling Killingberg, Andreas Økland, Andreas Fossli, Jonas Uran Rønning, Simon Johansson, Erlend Tjøtta Vie, Even Rogstad Kvalvær, Julien Le Bozec, Erlend Henriksen og Håkon Mjell. Trener var selvfølgelig Kai Bardal. Med seg på benken hadde han assistentene Eirik Valla Dønnem som var uaktuell for spill pga. skade og Petter Høvik som har lang erfaring fra viktige futsalkamper. Øvrig støtteapparat besto av Jan Egil Romestrand som lege (utdannet) og motivator (selvlært), mens Tore Schjølberg og Torgeir Kråkenes sto for det administrative og praktiske i forbindelse med turen.

Vi ankom Oslo sent fredag kveld etter en lang, men meget trivelig bussreise og fant raskt sengene på Quality 33 på Økern for å være klare til 3 kamper påfølgende dag. I gruppespillet skulle vi møte Norheimsund fra Hordaland, Klemetsrud fra Oslo og Nord/Sprint fra Troms, og vi hadde våre mistanker om at vi hadde havnet i den tøffeste gruppa.

Første kamp mot Norheimsund starter bra, og vi har egentlig full kontroll fra start til mål. Først sender Håkon Mjell oss i ledelsen med et skudd via en motstander, før Julien Le Bozec dobler minutter senere med et fantastisk skudd fra det som må sies å være en ekkel vinkel (se video under). Litt senere i omgangen får Simon Johansson stå fullstendig alene foran Norheimsunds mål, og får en enkel oppgave med å sette den gode pasningen fra Magnus Moan i nota fra kloss hold. Vi tar med oss 3-0 og en god følelse i garderoben, og selv om Norheimsund reduserer til 3-1 ikke lenge etter pause er seieren aldri truet. Julien Le Bozec spilte en fantastisk kamp, og etter strålende forarbeid blir han nest sist på 4-1-målet, som Jonas Uran Rønning får æren av å spasere over linja. Helt på tampen fastsetter Erlend Henriksen sluttresultatet til 5-1 etter at Erlend Vie uselvisk spillen ballen på tvers når de kommer to alene mot keeper. En flott start - ikke bare 3 poeng - men en solid gjennomført kamp med godt spill.


Neste kamp var mot Klemetsrud, og med fjorårets skandale friskt i minne var det ingenting å si på tenninga for noen av lagene, eller for Klemetsruds mange bekjente på tribunen. Kampen ble spilt i den mer intime B-hallen, og det ble tidlig klart at dette kom til å bli en tøff kamp, kanskje like mye mentalt som fysisk. Vi får en utrolig god start på kampen, og har vel ikke spilt mer enn et knapt minutt før Erlend Vie har sendt oss i føringen med 1-0. Like etter er vi nære på å øke til 2-0, men skuddet fra Moan treffer dessverre stanga. Utover i omgangen står vi godt mot spillere som er oss overlegne i alder, vekt og erfaring, og det er slett ikke ufortjent når banens nest yngste, Jonas Uran Rønning, øker til 2-0 etter strålende samarbeid med Magnus Moan (video under). Før pause rekker Klemetsrud å redusere etter et flott skudd, og vi går til pause med 2-1-ledelse i målprotokollen, mens Klemetsrud ledet 3-1 i antall gule kort. Andre omgang starter på verst tenkelige vis, og Klemetsrud utligner til 2-2 før minuttet er spilt. Resten av kampen blir en stillingskrig, og begge lag har muligheter til å avgjøre kampen, selv om vi føler vi har overtaket spillemessig. Stemningen er ganske så hissig på både banen og tribunen, men både våre 4 tenåringer og de litt eldre viser prov på sterke hoder som takler slike utfordringer på strak arm. Kampen ebber ut med 2-2, et sterkt resultat, men det var ingen tvil om at det hadde kostet mye krefter.


Før gruppespillets siste kamp mot Nord/Sprint var vi i en god posisjon på toppen av tabellen med 4 poeng, mens Nord/Sprint og Klemetsrud hadde 2 og Norheimsund 1 poeng. Med seier ville vi vinne gruppa og få antatt lettere motstand søndag. Uavgjort ville gjøre at det ble gruppeseier med mindre Klemetsrud vant stort, mens tap kun ville holde til andreplass dersom Norheimsund slo Klemetsrud med liten margin. Vi gikk for seier, men her fikk vi i alle fall ikke den gode starten vi hadde fått på de to første kampene. Pasningene satt ikke som de gjorde tidligere på dagen, og Nord/Sprint var flinke til å gjøre det vanskelig for oss. Med rundt 15 spilte minutter får de overgangen de ventet på, og 0-1 på tavla, som holdt seg til pause. På det tidspunktet hørte vi Klemetsrud ledet med 4-1 mot Norheimsund, og med det resultatet var vi ute av søndagens finalekamper. Vi så ikke for oss et comeback fra Norheimsund, og skred til verket med å redde vår egen skjebne i den andre omgangen. Det fortsetter trått, og det aner oss at kampen mot Klemetsrud kanskje har kostet mer enn vi trodde, kanskje spesielt mentalt. Å gå fra en kamp med en vanvittig intensitet på banen og tribunen til en dørgende stille A-hall uten tilskuere var nok et antiklimaks, og vi klarte ikke omstille hodene. Etter fem minutter av andre omgang øker Nord/Sprint til 0-2, og oppgaven ser formidabel ut. Vi tar ut keeper med ni minutter igjen, men til tross for en del store sjanser vil det seg ikke. Men, speaker oppdaterer om ståa i den andre hallen, og der kan vi høre at Norheimsund har innhentet Klemetsrud ledelse og at det står 5-5, et resultat som vil sende oss videre som gruppetoer. Mediemannen tar derfor turen inn til den andre hallen og får se at Norheimsund går opp i 6-5 med kort tid igjen på klokka, og rundt den samme tiden vår tid renner ut blåses det også av i den andre hallen. Vi klarte ikke redde oss selv, men i forsøket på å redde seg selv hadde Norheimsund reddet oss isteden, og vi ville dermed få sjansen til å spille om plass i Eliteserien 2017/2018 likevel! Straffen for å ikke ha tatt vare på sjansen til å ha skjebnen i egne hender var derimot at vi kom på andreplass, og måtte møte gruppe Bs suverene vinner, Veitvet, som sto med 9 av 9 poeng etter kamper mot Varanger, Hajduk og Nesjar.

Det var en lettet gjeng som tuslet i garderoben etter kamp. Vi fikk pratet ut om kampen, og var enige om å glemme den så raskt som mulig. Da Peppes Pizza-bilen kom til hallen med kyllingburger ble stemningen raskt god igjen, og i bussen tilbake til hotellet var det en revansjesugen gjeng som var full av optimisme før finalen. Tilbake på hotellet var det rett i seng for de fleste, men ikke for Kai Bardal. Han hadde nemlig 2,5 omganger med Veitvet-kamp på video, og da han omsider sa seg ferdig i 01-tida var det ikke mange bekymringsrynker igjen i ansiktet.

Etter en sen frokost dro vi til hallen klokka 12 for å møte Veitvet til duell om den siste plassen i Eliteserien 2017/18. Hva som ble sagt i garderoben vet ikke skribenten, ut over det faktum at spillerne ble bedt om å gå i strupen på Veitvet med full intensitet fra første sekund. Analysen hadde nemlig avslørt at de ikke var for komfortable under tøft press, og med noen kilo ekstra i snitt var vi ikke spesielt redde for å bli kontret i senk heller. Den største utfordringen var en bra andel gode skuddføtter, så her var det bare å blokke skudd uten frykt for tenner og kronjuveler. Det fungerte perfekt! Veitvet rotet ved gjentatte anledninger bort ballen i utsatte posisjoner, og etter hvert fikk vi se et utall desperate pasninger sendt over sidelinja, langt unna nærmeste medspiller. Ballen var faktisk så mye ute av spill i løpet av den første omgangen at det tok 49 minutter å avvikle 20 effektive spilleminutter. Uttelling får vi allerede etter 5 minutter. Magnus Moan får ballen fra innspark og skyter mot bakre stolpe, treffer rett i stolpen, men der står kaptein Johansson klar for å sette 1-0 i tomt bur. Vi får mange sjanser utover i omgangen, både etter etablert spill, men spesielt etter brudd i gode posisjoner. 2-0 kommer på et slikt, der Erlend Vie stjeler ballen fra bakerste mann og sender avgårde et skudd før keeper antageligvis har registrert at vi har overtatt ballen. På slutten av omgangen begynner Veitvet å få skutt seg inn, og både tverrliggeren og Tangvik får prøvd seg før lagene tar en velfortjent pust i bakken. Målene fra den første omgangen ser dere her:


I andre omgang fortsetter vi der vi startet første omgang, og det tar ikke lang tid før Håkon Mjell har straffet bakerste mann for slurv og banket ballen i mål til 3-0. Vi får flere sjanser i løpet av de neste minuttene, men den største er det Veitvet som får idet de sender ballen i stang-stang-ut bak en sjanseløs Erland Tangvik. Med 14.44 på klokka tar Veitvet ut keeperen, og sjansen for mål begge veier øker dramatisk. Vi klarer oss uten større problemer de første fem minuttene, men forsøkene våre mot blankt mål er for svake til å utnytte den manglende keeperen. Bardal tar så en timeout for å la gutta puste litt ut og gjøre noen justeringer i undertallet. Hvorvidt det er avgjørende i den neste situasjonen vites ikke, men det ender i alle fall med Andreas Fossli i fullt firsprang på vei mot tomt mål. En Veitvet-spiller ser ingen annen mulighet enn å sparke han ned, og dermed blir det marsjordre og 2 minutter med 4v3 for oss. Det kunne blitt brukt til å hvile med ball, men når Erlend Vie ser de står med én mann fremme i midten og to langt inne i egen målgård blir det for fristende, så han løper forbi den fremste og dunker ballen i mål uten videre seremoni, noe som gjør at Veitvet blir fulltallige igjen. Minuttene skrider frem, og Veitvet spiller seg tidvis til gode sjanser i overtall, men Tangvik settes ikke på noen virkelige prøver før det er 1 minutt og 34 sekunder igjen, og de omsider får til et hardt og godt skudd fra fornuftig hold. Ballen suser i nettet, og optimistiske Veitvet-supportere aner et lite håp. Istedenfor å havne bakpå er det vi som går rett i angrep, og det er bare uflaks som gjør at vi ikke øker til 5-1 på tampen. Med 1,5 sekunder igjen får Veitvet sin andre redusering, og selv om det er kjedelig å slippe inn mål varte ikke skuffelsen veldig lenge når vi fikk sjekka klokka. Vi rekker såvidt ta avsparket før sluttsignalet lyder og vi kan slippe jubelen løs.


Med det er vi klare for Eliteserien 2017/2018. Til tross for at vi spilte oss frem til playoff-finale også i fjor har vi lært mye både på og utenfor banen i år, og vi føler oss nå mye bedre rustet til å ta fatt på livet i eliteserien enn vi ville vært om vi rykket opp i fjor. Nå venter et halvår med planlegging, trening og forberedelser, så håper vi at vi kanskje debuterer i Eliteserien i egen hall en gang tidlig i november 2017. VI GLÆR OSS!

P.S: Takk til alle som har bidratt og støttet oss dette året. Takk til Utleira IL og Utleira Fotball for god støtte og frihet under ansvar, takk til alle som har kommet for å se oss trene og spille kamp. Til slutt en takk til dere som var der med oss i Oslo. Jan Egil, Bjørn og Jorunn Romestrand, Petter Høvik, mor og far Killingberg, far Moan, mor og far Johansson og verdens beste bussjåfør - Rolf Evensen!


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline