Kai Bardal har tatt seg tid til å skrive ned sine refleksjoner etter Preliminary round.

Nivået i Champions League har økt betydelig bare de siste få årene. En omlegging av formatet fører til at toppnasjonene får stille flere deltagere. I tillegg er det gode og ressurssterke klubber fra langt flere nasjoner enn det var før. Det har også blitt nokså vanlig å forsterke laget ekstra til Champions League. Konsekvensen for et sisteseedet lag som ikke har noen heldig trekning, er at nivået i Preliminary nesten ligner mer på Main Round enn slik det var å spille Preliminary som første- eller andreseed for noen år siden.

Dette er mildt sagt en krevende arena å prestere på etter sju måneder uten hverken tellende kamper eller mulighet til å spille treningskamper. Samtidig har vi trent godt det meste av perioden. Enkelt oppsummert har vi prøvd å trene med så hardt press på ballen som vi klarer i så store deler av hver økt som mulig. Deretter har vi hatt en kort oppkjøring etter fellesferien, der vi har fokusert veldig på det som har vært vår kanskje største svakhet: Det etablerte forsvarsspillet.

Den andre store svakheten var ganske tydelig i kampen mot Haladás. Vi slapp ungarerne (og brasilianerne) til få klare sjanser mens vi forsvarte oss, men ga dem en rekke farlige brudd. I 1.omgang klarte vi å rydde opp såpass godt etter egen uvørenhet at vi gikk til pause med kontakt. Etter tre baklengs på 2 minutter og 13 sekunder snaut midtveis i 2.omgang var kampen avgjort.

 Det ga likevel en positiv følelse å klare å samle seg, gjøre bedre vurderinger og skape et jevnt kampbilde igjen etter en så fæl periode. Vi skapte også en god del gode sjanser selv, også med kontrollert spill mot en motstander som startet i full balanse. I tillegg setter vi opp en del situasjoner der vi spiller noen trekk og er klare til å bryte gjennom, men foreløpig ikke er gode nok til å sende ballen dit den må for å ende opp i mål.

Hjemmelaget KF Tirana er et eksempel på lag som mobiliserer veldig inn mot Champions League. De kom til turneringen med et dusin landslagsspillere, deriblant kapteinen og flere av de beste spillerne til Kosovo. Kosovo slo Norge 5-1 både i 2017 og i 2019, så dette er ganske habile forsterkninger.

Tirana er det beste laget et norsk klubblag noen gang har slått. Vegakameratene presterte internasjonalt i den forstand at vi alltid vant mot svakere motstand og aldri tapte med mer enn 3-4 mål mot store europeiske lag. Men vi klarte aldri mer enn maks uavgjort mot lag på nivået til Tirana.

Vi sto selve kampene godt mens vi var på gulvet, men den nærmest absurde mangelen på kamptrening bidro til at påkjenningen ble stor. Delegasjonsleder Tore Schjølberg, fysioterapeut June Svorken og laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en enorm innsats med tilrettelegging og behandling, men det var umulig å lade batteriene helt før siste kamp.

Jeg synes vi var det laget i gruppen som hadde best tak på Differdanges høye press. Vi klarte ofte å manipulere de fremste spillerne i presset til å enten gi oss plass mellom seg eller på utsiden av seg. Det var nok delvis derfor de startet overtallsspillet sitt så tidlig som de gjorde. Dette ble spesielt problematisk siden vi har så få som har erfaring med å forsvare overtall. Flere av de relativt få erfarne manglet i utgangspunktet og Erlend Vie måtte gi seg med en skade tidlig i 1.omgang. Når vi da møter en kvalitet i overtallsspillet som ikke ligner nevneverdig på det vi er vant til, blir det krevende å stå så lenge i undertall.

På 2-3 kunne vi forsøkt å safe inn resultatet, fordi tap med 1 mål ville gitt oss 2.plassen i gruppen. Men det er kun resultatene i hver kamp som bidrar til rankingpoeng, så vi gikk for utligning og slapp inn 2-4 i åpent mål. Den ene scoringen tok oss fra 2. til 4.plass. Når vi ønsker å utvikle oss, få erfaring og forberede en bedre sjanse senere, kan vi ikke prøve å trygge oss inn til tap med ett mål.

Prestasjonene i dette gruppespillet gir oss mye å bygge videre på. Det er helt avgjørende å videreutvikle forsvarsspillet. Vi må bli mer stabilt aggressive, slik at vi oftere kan stenge de fjerneste pasningsalternativene og unngå å miste høyde i presset. For å klare det må vi legge like mye flid i det defensive arbeidet uansett hvem vi møter og skaffe oss mengdetrening i de hjemlige kampene våre.

 Offensivt demonstrerer vi et bra repertoar. Vi spiller ofte mellom linjene og bruker det til å enten få motstanderen på linje og løpe bak, eller til å gjøre dem smale og spille rundt. Dette skal vi dyrke også i fremtiden. Samtidig kan vi bli bedre på alt, ikke minst timingen på bevegelsene uten ball og måten vi behandler ballen på under press.

Det gir en god følelse å prestere mot sterk internasjonal motstand. Alle spillerne leverer gode kamper, men samtidig er jeg litt ekstra imponert av de unge spillerne. Spillere som Andreas Økland, Magnus Johansen og Oskar Andreassen rakk ikke å etablere seg skikkelig på laget før vi sto midt i en pandemi. Dermed har de spilt veldig få futsalkamper og har lite erfaring. Godt treningsarbeid over tid og gode konkurransehoder gjør at de likevel drar ut og presterer internasjonalt.

Albania-turen ble likevel en stor opptur både sportslig og sosialt.

Da dommeren blåste av kampen mot Differdange med 2-4 på tavla var det en slagen gjeng som satte seg ned på parketten i Tirana. 3 kamper på 4 dager hadde kostet mye, og med en ledelse som forsvant på slutten ble den siste opplevelsen en stor skuffelse. 

Når vi derimot får ristet av oss en umiddelbare skuffelsen er det grunn til å være meget fornøyd med det som er levert. Vi henger bra med og gjør det meget ukomfortabelt for den soleklare gruppefavoritten i vår første kamp på 7 måneder, før vi slår det Kai Bardal omtaler som "det beste laget et norsk klubblag har slått noen gang" i andre kamp. I tredje kamp møter vi et helprofesjonelt lag med 18 spillere som er betalt for å spille futsal og har dem i kne før vi får det tøft på slutten og slipper inn to mål i undertall og ett helt på tampen med vår egen keeper ute av målet. Med det ender vi riktig nok på sisteplass i gruppa, men med likt antall poeng som andreplassen. Haladas var det absolutt ingenting å gjøre med, og det blir spennende å se hva de får til i Main round når den tid kommer.

Fordelen med den tøffe trekninga vi fikk var at vi fikk tøffere matching enn det som er normalt i første runde av Champions League. Det gjorde det til en tilnærmet umulig oppgave å gå videre, men hvis man skal ha noe i Main round å gjøre er det greit å ha kjent på det nivået tidligere, noe som vi fikk nå. Dette gir tro på at det er mulig å gå videre fra Preliminary round senere, dersom vi klarer å holde oppe nivået slik at vi vinner serien og får prøve på nytt igjen.

Utenomsportslig var også turen en stor suksess til tross for de åpenbare problemene det er knyttet til å reise til Albania (utenfor EU/EØS) i en pandemi. Siden ingen flyselskaper var villig til å tilby gruppereiser måtte vi derfor bestille billetter til 4 og 4, og fikk sett oss rundt på diverse flyplasser i Europa på vei opp og ned. Vi hadde blant annet folk innom Wien, København, München og Frankfurt, men med alle fly i rute og all bagasje fremme til rett tid gikk det strengt tatt mye bedre enn fryktet. 

Arrangøreren får penger av UEFA for å sørge for overnatting, mat og transport til gjestene, og det er visse krav til standard som gjør at vi bor veldig komfortabelt. Vi ble derfor hentet på flyplassen av arrangør torsdag kveld, og kjørt til et av de bedre hotellene i byen, like ved hallen. Vi hadde trening fredag før kamp mot Haladas lørdag og Tirana søndag. På hviledagen mandag hadde vi en kort restitusjonstrening, før siste kamp mot Differdange tirsdag. Med hjemreise som startet 01.30 og 04.00 natt til onsdag ble det ei kort sistenatt på hotellet før bussen sto på døra for å frakte oss i retning flyplassen og hjemreise. Også det foregikk uten transportskandaler, og innen neste natt var alle sammen trygt hjemme. 

UEFA-arrangementer er underlagt et strengt smittevernregime, som inkluderte testing før avreise og to tester mens vi var der. I tillegg måtte de 5 vi hadde med som ikke var fullvaksinerte testes en ekstra gang før hjemreise for å være ønsket tilbake til Gardermoen ved hjemkomst. Laglege Kolstad organiserte testingen med stor bravur, og med strenge restriksjoner når det kom til munnbindbruk og tilnærmet portforbud fra hotellet føltes det hele rimelig trygt fra start til slutt. 

Utenom treninger og kamper hadde vi leid et hyggelig konferanserom som ble brukt som oppholdsrom i kuren mot brakkesyke. Her fikk vi utnyttet tiden til å bli bedre kjent utenom banen, og vi brukte det også til videomøter i forkant av kampene. 

Etter turen tar vi en liten pause fra fellestrening slik at spillerne får restituert og tilpasset treningen til kroppens tilstand etter hardkjøret, før vi starter den felles oppkjøringen mot sesong neste torsdag. Turen ga oss enormt lyst på et nytt forsøk, og den eneste veien dit går gjennom å gjøre en så god jobb at vi vinner serien for tredje året på rad. 

Til slutt vil benytte anledningen til å takke de som har bidratt til å gjøre turen mulig. Våre sponsorer Haucon, Nidaros og Visiontech bidrar til at vi har råd til å reise. Laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en fenomenal jobb med smittevern og testing for å sikre en trygg tur, og fikk heldigvis ikke behov for å bruke altfor mye av sin akuttmedisinske kompetanse. Fysioterapeut June Svorken gjorde en formidabel jobb med å holde spillergruppa i best mulig fysisk stand til å prestere. Til sist en stor takk til Norges Fotballforbund som fant frem en stor pengesum til ekstra reisestøtte når trekninga og reiseforholdene ble så mye mer krevende enn de normalt sett er. 

Alt er klart før siste gruppespillkamp i Albania.

I siste kamp venter mesteren fra Luxembourg, FC Differdange 03. Laget kom nok nedover til gruppespillet med klare planer om å komme seg videre til hovedrunden, men med to knepne tap i de to første kampene er de det eneste laget i gruppa som ikke har teoretisk mulighet til å komme seg videre. 

Laget er en gjenganger i turneringa, og til årets turnering har de satset ekstra hardt, og reist nedover med en spillertropp bestående av 16 portugisere, 1 kroat, 1 fra Luxembourg og 1 fra Guinea Bissau. Det er liten grunn til å tro at disse er i Luxembourg for noe annet enn å spille futsal, så hva dette gildet har kostet er det bare å spekulere i. 

Nå er de altså utslått, og har bare stoltheten igjen å spille for. Det er grunn til å tro at de ikke har lyst til å reise hjem med 0 poeng, og vi forventer derfor en motstander som kommer til å selge seg dyrt. 

Vi ser ut til å ha berget unna de verste skadene, og forventer å stille med mer eller mindre uendret lag til den siste gruppespillskampen. Seieren i forrige kamp ga enorm mersmak, og muligheten for både flere rankingpoeng og godt humør på hjemturen bidrar til at vi har stor tro på at viljen og lysten til å ofre alt for å gjenskape søndagens prestasjon og resultat er tilstede.

Vi håper kampen streames av motstanderne i Differdange, og vil dele linken med dere som har lyst til å se.

I vår tredje kamp i UEFA Futsal Champions League kom endelig seieren!

Før turneringa hadde vi sett oss ut denne kampen som den mest overkommelige, men da Tirana hentet inn landslagsspillere fra andre klubber i både Albania og Kosovo ble det mer uklart om dette var den mest overkommelige kampen likevel. Vertene åpnet nemlig med å slå luxemburgske Differdange i første kamp, og så rett og slett veldig solide ut. Men med den gode prestasjonen mot Haladás i bakhodet visste vi likevel at det var muligheter for poeng om vi klarte gjenskape noe lignende mot albanerne.

Det starter godt, og vi tar ledelsen ganske tidlig når Erlend Vie blir sendt på kontring av en dårlig albansk støttepasning og kombinerer fint med Johansson før han selv avslutter kontrollert nede ved stanga i keepers lengste hjørne. Resten av omgangen forblir målløs til tross for gode muligheter til begge lag, men to gode keepere stopper det som kommer forbi forsvaret.

I andre omgang blir det mer å holde styr på for sekretariatet. Først øker Moen til 2-0 etter at vi vinner ballen høyt og straffer dem nådeløst, før Tirana like etter spiller seg frem til 2-1 fra kloss hold. Rundt halvspilt øker Økland til 3-1 med en solid enkeltmannsprestasjon, før 3-2 kommer etter en dødball med rundt fem minutter igjen. Med 3 minutter igjen rekker Petter Høvik såvidt å klarere unna en ball før han blir klippet ned, og Tirana pådrar seg et rødt kort gjennom at en spiller får sitt andre gule. Vi får dermed to minutter i overtall, og utnytter det raskt, når Oskar Andreassen settes opp for skudd i god posisjon og smeller inn 4-2. Vi rir av det som kommer på slutten, og kan til slutt juble for vår første seier i UEFA Futsal Champions League.

Seieren betyr at det er teoretisk mulig med avansement før siste kamp, men i praksis er det så vanskelig at vi ikke bruker energi på å forsøke å forklare det. Siste kamp har likevel stor verdi i seg selv, samtidig som det også er veldig viktig for rankingen dersom vi skulle være så heldige å få delta igjen neste år. 

Under ser du målene fra oppgjøret:

Arrangørlaget venter i andre kamp i UEFA Futsal Champions League

Etter gårsdagens kamp mot gruppefavoritt Haladás venter nå hjemmelaget KF Tirana i turneringens andre kamp i kveld kl. 20:30. KF Tirana har før turneringen virkelig forsterket seg, og i praksis er nesten hele det albanske landslaget hentet inn for å representere hovedstadsklubben, i tillegg til 3 landslagsspillere fra nabolandet Kosovo. Dette ga umiddelbart resultater, for i går ble hardtsatsende Differdange beseiret med 4-2 i det andre oppgjøret i gruppa vår.

Kai Bardal har følgende å melde om kveldens motstander:

Tirana er den mest meritterte albanske klubben. De har 10 seriegull og like mange deltagelser i Champions League. De tok sitt første seriegull flere år før NFF i det hele tatt hadde startet med en futsalserie. Tirana har aldri gått videre i Champions League før og må nok overgå seg selv om de skal gå videre i en usedvanlig sterk gruppe. De har forsterket laget med mange landslagsspillere fra Albania og tre landslagsspillere fra Kosovo, og gårsdagens triumf mot Differdange viser at de mener alvor i år. 

For vår egen del kan vi melde om at alle fortsatt er skadefrie, og klare for å forsøke gjenskape prestasjonen fra i går. Dagens motstander bør være svakere enn gårsdagens, så med en tilsvarende prestasjon i dag bør det være muligheter til å kjempe om 3 poeng helt til slutt. 

Kampen vises på den albanske rikskringkastingen, og i går kunne denne ses åpent på https://tv.rtsh.al/kanalet/rtsh-sport . Dersom det skulle bli endringer vil vi opplyse om dette på våre Facebook-sider.

Kampstart er altså 20:30.

Det ble som ventet tøft mot den ungarske mesteren.

I starten av kampen har vi ballen mest, uten at det blir skummelt foran verken motstanderens eller vårt eget mål. Haladás tar så ledelsen etter 4:58, og det er Henrique Diniz De Souza som får æren av å sette ballen i mål etter at vi mistet ballen på vei fremover og ga dem en gunstig overgangsmulighet. Etter 8 minutter får vi vår første virkelig store sjanse, når Økland avanserer frem på venstre og setter opp Welo, som igjen triller til Kvalvær i god posisjon, men keeper er dessverre for vår del på rett sted til rett tid. Noe etter halvveis i omgangen er det vår tur til å juble, og det er Erlend Vie som får æren av å score Utleiras første mål i Champions League, assistert av Simon Johansson. Det tar imidlertid ikke lang tid før forhåndsfavorittene er tilbake i ledelsen etter et godt skudd av Gergő Sipos i det femtende minutt. Det blir noen flere sjanser til begge lag på tampen av omgangen, men vi går til pause med 1-2 og troen på at vi kan snu dette i andre omgang.

Andre omgang fortsetter som den første, hvor det er jevnt, med sjanser begge veier. Vi føler at det fortsatt er gode muligheter for å snu det, men plutselig smeller det tre ganger fra motstanderen i løpet av to minutter, og et godt utgangspunkt blir et veldig dårlig med 1-5 og 10 minutter igjen. På slutten av kampen spiller vi oss frem til mange gode sjanser, men Andreassens stangskudd i siste minutt blir det nærmeste vi kommer. 

Alt i alt må vi si oss veldig fornøyd med prestasjonen mot et lag som åpenbart bør være mye bedre enn oss. Det føles likevel tungt at det ikke ble jevnere, når vi hang så godt med i 38 av de 40 minuttene av kampen. Nå gjelder det å glemme dagens kamp så raskt som mulig for å få i seg mat og komme seg i seng før en ny dag venter med kamp mot arrangørlaget Tirana kl. 20:30. Hvis prestasjonen ligner det vi viste i dag bør det være gode muligheter til å lykkes bedre i morgen.

Den ungarske mesteren venter i første kamp i UEFA Futsal Champions League.

Gutta er altså på plass i Albania for spille tre kamper i kampen om avansement til hovedrunden, og vi starter like godt med gruppefavoritten Haladás i vår første kamp på åtte måneder.

Haladás, fra grensetraktene mot Østerrike, deltar for første gang i turneringen, etter å ha utkonkurrert den tidligere Vegakameratene-motstanderen MVFC Berettyóújfalu i sluttspillsfinalen i fjorårets sesong. 

Kai Bardal har følgende kommentar om den første motstanderen:

Haladás er mesterlaget fra en liga som kanskje er blant de 6 sterkeste i Europa. Ungarn hadde faktisk en semifinalist (Györ) så sent som i 2018. Györs kaptein i den sesongen, spanske Juanra, er nå trener for Haladás. Det er en forholdsvis jevn liga, der mange lag henter profilerte utenlandske spillere. Haladás tok sitt første seriemesterskap i år og siden de ikke har noen egne koeffisientpoeng så må de spille preliminary. Dette er en type lag man som regel bare møter i en Main Round, så det er en attraktiv motstander. Vi går til en sånn kamp med lave skuldre og høy tenning. Her får vi målt oss, og det liker vi.

For vår egen del kan vi melde om en skadefri tropp som er klare for oppgaven som venter. Vi har trent godt og jevnt helt siden ligaen stoppet i januar, selv om vi selvfølgelige er spente på hvordan vi ser ut i kamp etter en så lang periode uten. Oppgaven er på mange måter formidabel, men absolutt ikke umulig om vi klarer å levere opp mot vårt beste. 

Kampen sendes ikke av arrangøren, siden de kun streamer sine egne kamper, og vi har derfor sendt en mann gatelangs i Tirana i dag for å jakte stativ så vi kan få streamet med mobilen på en tilfredsstillende måte. Dersom internettet i hallen ikke svikter oss kan du derfor se kampen på våre Facebook-sider fra klokka 17:00.

Vi skal uansett holde dere oppdatert med tekst i løpet av kampen, og håper å komme tilbake med høydepunkter og intervjuer når kampen er over. 

I skrivende stund er vi på vei til Albania, hvor vi skal spille tre tøffe kamper i løpet av fire dager.

Vi møter altså seriemesteren fra Ungarn i første kamp, den albanske mesteren i andre kamp, og mesteren fra Luxembourg i den tredje kampen. 

Kampene våre spilles som følger:

Lørdag 21.08 kl. 17:00: Haladas - Utleira
Søndag 22.08 kl. 20:30: Tirana - Utleira
Tirsdag 24.08 kl. 17:00: Differdange - Utleira

Ellers i løpet av oppholdet har vi trening fredag og mandag, videomøter, før kampene, og uendelige timer med kortspill og lignende på hotellet, all den tid frykten for korona gjør at vi har lagt sterke begrensninger på hva vi kan gjøre på fritida. 

Delegasjonen består av følgende:

Spillere:
Andreas Ajer, Eirik Hofstad Klette; Andreas Økland, Lars Erling Killingberg, Morten Ravlo, Petter Høvik, Oskar Andreassen, Christopher Moen, Gaute Gamnes, Simon Johansson, Erlend Vie, Even Rogstad Kvalvær, Rune Holmen, Sindre Welo og Magnus Johansen

Støtteapparat:
Kai Bardal (trener), Anders Stenberg (ass. trener), Patrick Kolstad (lege), June Svorken (Fysio) og Tore Schjølberg (Lagleder og alle øvrige roller).

Vi er ennå ikke kjent med om kampene vil gjøres tilgjengelig for stream her i Norge, men vi vil selvfølgelig gi beskjed dersom dette er tilfellet. Vi satser uansett på å komme med info før, under og etter hver kamp på våre kanaler.