Futsal: Lyst til å bidra?

Postet av Futsal Elite den 17. Sep 2021

Vi søker bidragsytere til futsalgruppa.

Utleira futsal har tatt steget opp i norgestoppen, og har de siste to årene deltatt i UEFA Futsal Champions League etter å ha vunnet Eliteserien i futsal. Med ambisjoner om å ta ytterligere steg fremover innser vi at det trengs flere hender og hoder rundt laget for å fordele arbeidsoppgaver som per nå utføres av to mann. 

Vi har bruk for noen som har både vilje og evne til å bidra til å løse følgende oppgaver:

  • Media: Sosiale medier, streaming, profilering, reklame, grafisk etc.
  • Marked: Inngå sponsoravtaler og oppfølging av disse.
  • Oppmann: Møte opp på trening og kamp for å gjøre klart i forkant og rydde opp i etterkant.
  • Arrangement: Bistå med små gjøremål før og etter kamp. Rigging, billettsalg, kaffekoking, nedrigg. 

Alt som gjøres i Utleira futsal gjøres på dugnad, men det vi kan tilby er et veldig hyggelig miljø der alle trekker i samme retning for å oppnå våre mål både på og utenfor banen. Nødvendig opplæring og oppfølging blir selvfølgelig gitt. 

Hvis du kunne tenkt deg å bidra, eller har lyst til å få mer informasjon, send gjerne en epost til torgeir.kraakenes@gmail.com, eller ring på 906 33 205.



0 Kommentar

CL-eventyret over for i år

Postet av Futsal Elite den 26. Aug 2021

Albania-turen ble likevel en stor opptur både sportslig og sosialt.

Da dommeren blåste av kampen mot Differdange med 2-4 på tavla var det en slagen gjeng som satte seg ned på parketten i Tirana. 3 kamper på 4 dager hadde kostet mye, og med en ledelse som forsvant på slutten ble den siste opplevelsen en stor skuffelse. 

Når vi derimot får ristet av oss en umiddelbare skuffelsen er det grunn til å være meget fornøyd med det som er levert. Vi henger bra med og gjør det meget ukomfortabelt for den soleklare gruppefavoritten i vår første kamp på 7 måneder, før vi slår det Kai Bardal omtaler som "det beste laget et norsk klubblag har slått noen gang" i andre kamp. I tredje kamp møter vi et helprofesjonelt lag med 18 spillere som er betalt for å spille futsal og har dem i kne før vi får det tøft på slutten og slipper inn to mål i undertall og ett helt på tampen med vår egen keeper ute av målet. Med det ender vi riktig nok på sisteplass i gruppa, men med likt antall poeng som andreplassen. Haladas var det absolutt ingenting å gjøre med, og det blir spennende å se hva de får til i Main round når den tid kommer.

Fordelen med den tøffe trekninga vi fikk var at vi fikk tøffere matching enn det som er normalt i første runde av Champions League. Det gjorde det til en tilnærmet umulig oppgave å gå videre, men hvis man skal ha noe i Main round å gjøre er det greit å ha kjent på det nivået tidligere, noe som vi fikk nå. Dette gir tro på at det er mulig å gå videre fra Preliminary round senere, dersom vi klarer å holde oppe nivået slik at vi vinner serien og får prøve på nytt igjen.

Utenomsportslig var også turen en stor suksess til tross for de åpenbare problemene det er knyttet til å reise til Albania (utenfor EU/EØS) i en pandemi. Siden ingen flyselskaper var villig til å tilby gruppereiser måtte vi derfor bestille billetter til 4 og 4, og fikk sett oss rundt på diverse flyplasser i Europa på vei opp og ned. Vi hadde blant annet folk innom Wien, København, München og Frankfurt, men med alle fly i rute og all bagasje fremme til rett tid gikk det strengt tatt mye bedre enn fryktet. 

Arrangøreren får penger av UEFA for å sørge for overnatting, mat og transport til gjestene, og det er visse krav til standard som gjør at vi bor veldig komfortabelt. Vi ble derfor hentet på flyplassen av arrangør torsdag kveld, og kjørt til et av de bedre hotellene i byen, like ved hallen. Vi hadde trening fredag før kamp mot Haladas lørdag og Tirana søndag. På hviledagen mandag hadde vi en kort restitusjonstrening, før siste kamp mot Differdange tirsdag. Med hjemreise som startet 01.30 og 04.00 natt til onsdag ble det ei kort sistenatt på hotellet før bussen sto på døra for å frakte oss i retning flyplassen og hjemreise. Også det foregikk uten transportskandaler, og innen neste natt var alle sammen trygt hjemme. 

UEFA-arrangementer er underlagt et strengt smittevernregime, som inkluderte testing før avreise og to tester mens vi var der. I tillegg måtte de 5 vi hadde med som ikke var fullvaksinerte testes en ekstra gang før hjemreise for å være ønsket tilbake til Gardermoen ved hjemkomst. Laglege Kolstad organiserte testingen med stor bravur, og med strenge restriksjoner når det kom til munnbindbruk og tilnærmet portforbud fra hotellet føltes det hele rimelig trygt fra start til slutt. 

Utenom treninger og kamper hadde vi leid et hyggelig konferanserom som ble brukt som oppholdsrom i kuren mot brakkesyke. Her fikk vi utnyttet tiden til å bli bedre kjent utenom banen, og vi brukte det også til videomøter i forkant av kampene. 

Etter turen tar vi en liten pause fra fellestrening slik at spillerne får restituert og tilpasset treningen til kroppens tilstand etter hardkjøret, før vi starter den felles oppkjøringen mot sesong neste torsdag. Turen ga oss enormt lyst på et nytt forsøk, og den eneste veien dit går gjennom å gjøre en så god jobb at vi vinner serien for tredje året på rad. 

Til slutt vil benytte anledningen til å takke de som har bidratt til å gjøre turen mulig. Våre sponsorer Haucon, Nidaros og Visiontech bidrar til at vi har råd til å reise. Laglege Bjørn Patrick Kolstad gjorde en fenomenal jobb med smittevern og testing for å sikre en trygg tur, og fikk heldigvis ikke behov for å bruke altfor mye av sin akuttmedisinske kompetanse. Fysioterapeut June Svorken gjorde en formidabel jobb med å holde spillergruppa i best mulig fysisk stand til å prestere. Til sist en stor takk til Norges Fotballforbund som fant frem en stor pengesum til ekstra reisestøtte når trekninga og reiseforholdene ble så mye mer krevende enn de normalt sett er. 


0 Kommentar

Brutalt møte med Champions League

Postet av Futsal Elite den 28. Nov 2020

0-11 mot nederlandske Hovocubo.

Foto: Lars Rune Skaug


Det tok litt tid før vi orket skrive en omfattende sak. Arrangementskomiteen (som tilfeldigvis også er en perfekt union med medieavdelingen) var tom for mental strøm allerede da dommeren blåste i gang oppgjøret, og resultatet ga ikke akkurat den ekstra energien som krevdes for å sette seg ned å skrive med en gang. Kampen har vel uansett de fleste som er interessert sett med egne øyne, så får vi heller nøye oss med å skrive litt om arrangementet, og hva vi kan lære av et slikt resultat.


Da vi vant serien i februar var det ingen av oss tenkte at denne sesongen skulle bli noe helt annet enn det vanlige. Vi skulle spille Nordisk mesterskap i Utleirahallen tidlig i august, og forberede oss til gruppespill mot lagene rangert 25-55 et eller annet sted hvor kommunismen tidligere hadde fotfeste i månedsskiftet august-september. Vi skjønte i løpet av kort tid at det ble vanskelig med nordisk, og ikke lenge etter kom den første utsettelsen av UEFA Futsal Champions League. Neste tidspunkt var i midten av oktober, og det var ennå ikke snakk om endring av format. Så gikk det ytterligere noen uker, og det kom beskjed om at UEFA ville gå over til enkle utslagsrunder med lagene rangert 10-55 i første runde. Lagene som ikke ønsket å arrangere ble bedt om å gi beskjed, og siden vi tenkte det var mye styr å reise, valgte vi å forholde oss tause i håp om hjemmekamp. Det viste seg senere at det var litt styr å arrangere også, men det kommer vi tilbake til.


Vi ble altså trukket mot nederlandske Hovocubo, rangert som nummer 23, og dermed i utgangspunktet direktekvalifisert til hovedrunden. Trekningen var sånn ca. midt på treet av de motstanderne vi realistisk sett kunne få, med både betydelig bedre og betydelig svakere motstand i utfallsrommet. Etter å ha sett litt på video konkluderte vi med at motstanderen for all del ville være soleklar favoritt, men at det ikke var umulig på en god dag. Det var likevel langt igjen til dommeren kunne blåse i gang oppgjøret.


Vi blir raskt enige om kampdato med motstanderen, og startet forberedelsene ved å ta kontakt med storebror Rosenborg for å spille på deres erfaringer med å arrangere europacup i pandemitid. Arrangementssjef Skjæran stilte seg til disposisjon, og vi fikk gode tips til hva som var viktig og måtte på plass så raskt som mulig, og hva som kunne vente. Det han ikke kunne hjelpe oss med var godkjenning av hall, så der fikk vi vår første krise da NFF etter ei ukes tid med stillhet kunne fortelle oss at de ville ha utført lysmåling av et selskap fra Oslo, og innhente signaturer fra byggherre, politi og brannnvesen i løpet av par dager. Det gikk ikke helt, men hallen ble likevel godkjent under tvil.


Vi opprettholdt kontakten med motstander, men etter å ha forklart litt om de norske tiltakene for å demme opp mot koronaviruset ble stemningen raskt dårligere fra den kanten. Da de fikk vite at en positiv test fra en av delegasjonens deltakere potensielt kunne sende hele gjengen i karantene på egen regning i 10 dager hadde de plutselig ikke så veldig lyst til å komme på besøk likevel. Dette førte til diskusjoner med Hovocubo, UEFA og NFF som involverte parter, og vi fikk ikke vite så veldig mye fra noen av dem før NFF mente det ville være en god idé at vi trakk oss. Vi var enige i at det kanskje var en god idé, men siden vi ikke hadde yst til å finne ut hva UEFA hadde av sanksjonsmuligheter, og NFF ikke ville stå ansvarlig for å trekke oss, valgte vi å takke høflig nei til det forslaget.


Hovocubo fant etter hvert også ut at de ikke kom til å gå videre uten å møte opp, og lørdag, sju dager før kamp fikk vi endelig bekreftelsen på at de hadde bestemt seg for å reise. Vi måtte da sette inn sluttstøtet i forberedelsene, og det ble litt av ei uke. Et par-tre kråkfotforsøk fra NFF ble parert på elegant vis, mens kommuneoverlegene Røsstad og Vonen i henholdsvis Trondheim og Stjørdal kommer ut som helter i historien om amatørlaget som skulle få 23 nederlendere inn i landet midt i en pandemi. På torsdag kom siste kråkfotforsøk, denne gang fra myndighetene. En endring av covid 19-lovens §6f, som krevde at vi måtte ha skriftlig godkjenning fra kommunen til arrangementet, ordnet Røsstad og Trondheim kommune på et par timer. Det ble også krevd at vi måtte koronateste samtlige som skulle bidra på arrangementet, men dette fikk kun konsekvenser for en ballgutt som ikke rakk å teste seg på kort varsel, og dermed ble kastet ut av arrangementsstaben uten forståelig grunn. 


Det nest siste som kunne felle oss var koronatestene. Mens vi testet våre spillere, støtteapparat og arrangementsstab på torsdag, skulle nederlenderne testes tirsdag i hjemlandet og torsdag ved ankomst Norge. Mens en positiv test for en av de 23 nederlenderne på en av testene ville avlyse kampen, ville det samme skjedd om en av våre 17 nærkontakter (spillere, trener og lagleder) testet positivt. I løpet av fredag tikket de negative testene inn, og da var det lite som kunne stoppe oss, bortsett fra delegaten da, selvfølgelig.


Ved alle kamper i UEFA-regi utnevnes nemlig en delegat fra UEFA; som skal se til at arrangementet blir arrangert etter retningslinjene. Disse er enormt omfattende i utgangspunktet, og har ikke blitt mindre omfattende som følge av pandemien, som UEFA er ekstremt nøye på å håndtere på en sikker måte. Delegaten skal se til at sponsorene på draktene ikke er større enn de tillatte 200 cm2, at garderobene ikke har mindre enn 2,25 kubikkmeter plass per spiller, og at dopingkontrollrommets kjøleskap har de nødvendige leskedrikker for å fremkalle urin på mest mulig effektivt vis. Skrekkhistoriene om delegatene er mange, og humorløse petimetere uten noen som helst pragmatisk sans virker å være regelen heller enn unntaket. Vi ble derfor litt nervøse da den tilsynelatende joviale Massimo Nanni fra San Marino ble erstattet av den noe mer formelle Sean Dipple fra England tidlig i uka. Heldigvis ble det bare med påminnelsen om at fordommer ofte ikke stemmer. Sean Dipple var riktig nok en formell type per epost, men fra første sekund i hallen slo det oss at han ikke kom til å være urimelig, og skuldrene kunne senkes med en halvmeter. En meget høflig, rolig og pragmatisk engelskmann møtte nemlig opp i hallen, og våre siste bekymringer ble borte. Vi fikk selvfølgelig noen påpekninger på ting som vi kunne løst på en bedre måte, men samtlige innvendinger var fullt forståelige på relevante punkter, og ble utbedret med et smil.


Kampmøtet kvelden før ble dermed en dans på roser, og endte med ros til arrangøren fra både delegat og motstander for en god jobb så langt. Da var det bare kampen igjen....


Utleira - Hovocubo 0-11 (0-5)


Det ble aldri spennende i selve kampen mot nederlandske Hovocubo. De tok ledelsen før minuttet var spilt, doblet før 5 minutter var spilt, og til pause sto det hele 0-5. I andre omgang scoret de 3 mål de første to minuttene, og til slutt var spørsmålet bare hvor stor seieren skulle bli. Vi fikk oss med andre ord en skikkelig leksjon i hvor nivået ligger i midtsjiktet av europeisk klubbfutsal, og at det som er godt nok til å vinne Eliteserien ikke er i nærheten av godt nok internasjonalt. Så får vi jobbe hardt videre for å være bedre forberedt om vi får muligheten igjen! Det bør med andre ord ikke være vanskelig å motivere seg til helgens møter mot Sjarmtrollan og Hulløy.


Linker til pressedekning fra kampen:


Nidaros: Utleira knust i Champions League

Adressa:-Nå tror jeg flere skjønner hvorfor jeg er litt streng

Nardoposten: -Ingen god opplevelse


Bilder:

Facebook: Fotolars var tilstede


Takk for hjelpen:

  • Bjørn Skjæran i RBK som har gitt av sin tid og svart på utallige spørsmål per telefon og epost når vi har lurt på noe, og ikke på et eneste tidspunkt gitt uttrykk for at det passer dårlig, selv om det er tidlig på morgenen eller sent på kvelden.
  • Pål Wahl, Vidar Magne og Geir Kojen i Utleira IL som bisto med enormt mye både i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Uten dere hadde arrangementet også gått alvorlig til skogen.
  • Ole Mo for hjelp med rigging dagen før, og som trafikkvakt utenfor hallen på kampdag.. P.S: Internettkabelen din ligger i kiosken.
  • Spillerne utenfor kamptroppen, som skjulte eventuell skuffelse på en meget god måte, og møtte opp med en helproff innstilling for å hjelpe til med arrangementet.
  • Elin Mølnås som stilte som faglig alibi i inngangsdøra, og sørget for at temperaturmåling og hygienetiltak ble overholdt.
  • Vebjørn Skjærvold, som var villig til å være speaker både før og etter at han innså at alt måtte foregå på engelsk.
  • PCM Security som stilte med ambulanse når alle andre vi visste om takket nei.
  • Stian Rønningen og Heimdal Turbuss som stilte med suveren service og gode priser for å frakte motstander knirkefritt frem og tilbake.
  • Kommuneoverlegene Røsstad og Vonen, som tok seg tid til å hjelpe oss på kort varsel til tross for at det foregår noe langt viktigere sett fra et samfunnsperspektiv
  • Fotolars (Lars Rune Skaug), som stilte opp for å forevige det vi trodde skulle bli en minnerik kamp.
  • Christoffer Weeke, som stilte som tolk og hjelpesjåfør for våre nederlandske venner!
  • Stjørdals-Blink, som lånte ut massasjebenk på kort varsel da det viste seg at motstander hadde krav på det på hotellet.
  • Scandic Hell, som både ga oss et godt tilbud til motstanderne, men også måtte forsvare norske karanteneregler da motstanderens styreleder innså at reglene faktisk var så strenge som vi hadde opplyst om på forhånd. 
  • Laglege Jan Egil Romestrand, som nok ikke innså hvor mye jobb det kom til å medføre å være laglege i forbindelse med arrangementet. (Det gjorde ikke vi heller, og hvis vi hadde gjort det, hadde vi skjemtes enda mer da vi spurte.)
  • Lars Stensby i NFF som har fungert som optimist og støttespiller gjennom hele prosessen, og har beroliget oss hver gang vi har vært bekymret.
  • Nidaros, ved primus motor Emil Tanem, for en fremragende videoproduksjon. Bare så synd vi som var der ikke har kjempelyst til å se kampen så mange flere ganger...

Uten alle dere hadde ikke dette vært mulig. Arrangementsmessig har vi fått oss en enorm erfaring. Så får vi bare håpe at vi klarer snu den sportslige fadesen til noe positivt også. 


0 Kommentar

Futsal Champions League: Hovocubo motstander i første runde

Postet av Futsal Elite den 27. Okt 2020

Det blir nederlandsk motstand i vår aller første kamp i UEFA Futsal Champions League. 

Før trekningen var det ikke veldig stor usikkerhet med tanke på utfall, i og med at det fra før var klart at kampen skulle spilles hjemme, og at vi kom til å møte den nederlandske eller engelske mesteren. Etter at Utleira ble plukket opp fra bollen først, var Hovocubo fra Nederland neste lag opp fra bollen, og vi skal altså møtes til dyst i Utleirahallen en gang mellom 24. og 29. november.

Koronasituasjonen gjør selvfølgelig at det er noen forbehold, men vi håper og tror det lar seg gjøre å få de nederlandske mesterne til Trondheim, og at kampen kan spilles i henhold til planen.

Motstander Hovocubo vant den nederlandske serien i 2017/18, 2018/19, og ledet med god margin og ble kåret som mester da serien ble avbrutt i mars 2020. I UEFA Futsal Champions League ble det stopp i første gruppespill i 2018/19 etter andreplass i gruppa, mens de gikk videre fra første gruppespill før det ble for tøft i viderespillet i 2019/20. 
  

Trener Kai Bardal har følgende kommentar til dagens trekning:

Vi møter et sterkt lag fra en nasjon med lange futsaltradisjoner. De har mange gode individuelle spillere, som er sterke i duellene og kan skape noe selv. De vant sin kvalifiseringsgruppe enkelt i fjor, men fikk det nokså tøft i gruppespillet. De er godt i gang med sitt hjemlige seriespill og har vunnet alle kampene. Det er et hakk opp i nivå fra hjemlig seriespill, men det blir en fin utfordring for oss. Vi har ikke tapt i Utleirahallen på snart 3 år.

Vi har fått tilsendt informasjon fra UEFA.com, der det bekreftes at kampen skal spilles uten publikum, men vi har allerede avklart at Nidaros kommer til å streame kampen, slik at det blir mulighet for å bivåne det historiske øyeblikket i Utleiras historie. Vi kommer tilbake med mer info når det blir avklart dato og andre detaljer om oppgjøret.






0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline