Trener Kai Bardal har skrevet noen ord etter hjemkomsten fra Preliminary round i Lubawa. 

Å spille internasjonale kamper mot det europeiske midtsjiktet og oppover er utrolig morsomt og kan være ekstremt krevende. Som en spiller fra en annen klubb sa etter landslagsdebuten sin: «Det er absolutt ingenting jeg har vært med på som ligner».

Presset i en internasjonal kamp kommer så mye fortere at flere spillere på rad må ha gode involveringer for å klare å holde ballen i noen trekk. Motstanderne er samtidig så vant til å bli presset, at den som skal presse deres neste ballfører må veldig nært for å plage ham. Kommer forsvareren i for stor fart, eller for sent i ballbanen, går de ofte forbi. Enten med ballen, eller med å gi den fra seg igjen og stikke uten.

I slike kamper må du ha enkle arbeidsoppgaver og bruke en rekke midler for å hindre motstanderen i å komme seg inn i farlige områder rundt eget mål. Samtidig er det lurt å ha et eller annet for å true dem, selv om det kanskje bare lykkes noen få ganger per omgang. Du må legge igjen alt du har på banen. Klarer du det er det lett å akseptere utfallet, fordi du vet du har gjort ditt beste.

Det som er skuffende for oss etter denne turneringen er at vi ikke fikk ut alt på banen og at vi vet at vi kan bedre. Resultatmessig er det ca pari å ta 3 poeng. Lubawa og Prishtina er de sterkeste lagene i land som har sterke futsaltradisjoner og gode CL-resultater de siste årene. Vi har for tiden ingen konkurransefortrinn på dem og når vi har ambisjoner om poeng er det kun fordi vi har vunnet mot lag på ca samme nivå som Prishtina tidligere.

For et lavt ranket lag som oss, kommer de antatt tøffeste kampene først. Den første kampen og motstanderen prioriteres veldig i forberedelsene. Etter dét må de samme spillemessige elementene få oss gjennom de to neste kampene. Faren er at det kan føles litt som å stå på bar bakke etterpå hvis vi ikke lykkes med noe på turneringens første dag. Om det kun handlet om å maksimere den totale poengfangsten hadde det kanskje gitt mer mening å fokusere på motstanderne som er nærmest oss i nivå.

Det er et bevisst valg å ikke være for kalkulert i denne sammenhengen. Vi driver med en ekstrem konsentrasjonsidrett og har mye å lære. Fokuset må alltid være neste situasjon og ikke det som har vært eller kanskje kan skje senere. "Hver eneste ball kan avgjøre en kamp."

Det har også en sportslig verdi å prøve å utfordre de sterkeste motstanderne. Vi får ikke sjansen til det så ofte og må benytte hver anledning til å strekke oss. I min erfaring ligger mye av gleden og utviklingen i det å bite over mer enn man kan tygge. Jeg har alltid tenkt slik og tror ikke jeg er i stand til å forandre meg selv om jeg prøver.

I åpningskampen mot Lubawa visste vi det ville bli et skikkelig kjør fra start. De er et lag som starter kampene som om de ligger under med tre minutter igjen. De kommer gjerne i overtall med keeper, setter opp 1 mot 1 med ekstreme spillere og fyller på med kropper foran målet de angriper.

Vår plan var å møte dem på deres halvdel for å gi 1 mot 1-spillerne en jobb for å i det hele tatt komme i posisjon til å utfordre. Samtidig ønsket vi å true dem med helt enkle og prefabrikkerte igangsettinger for å komme i gang med kampen. Vi vet de markerer dårlig på den svake siden av forsvaret og ville inn bak dem med så enkle midler som mulig.

Vi utførte igangsettingene usedvanlig dårlig helt fra de første forsøkene. Selv om vi egentlig hadde god plass til å starte kort og følge faste bevegelser, er det lett å feilbedømme avstanden til motspiller når klimaet i kampen er så uvant. Når avstandene tolkes feil, tas det valg som ikke passer med situasjonen. Konsekvensen ble at vi ofte ga dem ballen på en slik måte at det var lett å involvere keeper. Det brukte de til å spille oss lave og deretter utfordre 1 mot 1 veldig nært vårt mål. Dette ga en tidlig scoring og preget også kampbildet.

Prishtina spiller på en helt annen måte enn Lubawa. De benytter sjelden en ekte pivot og holder heller av rommet slik at de kan komme på løp bakfra. Dette er de veldig gode til. Spillerne har en teft for å bevege seg slik at de er vanskelige å se for den som markerer dem. Når de slår og går, skjærer de som regel bak forsvareren og ikke i front. Det vil si at de fort forsvinner hvis du ikke er oppmerksom, eller hvis du stikker ut foten uten å klare å stjele ballen. Vi fikk tidlig et mål mot, der vi både stikker ut foten og mister et løp inn bak oss, samtidig som at forsøket på å presse han som slår den avgjørende pasningen er et stykke unna internasjonalt nivå.

Vi gjorde noen tekniske feil i måten vi presset og markerte på i de første kampene og det kan godt hende jeg bommet på forberedelsene til turneringen. Selv om vi øvde en del på forsvarsspill, kunne vi gått mer ensporet til verks og virkelig samlet alt fokus rundt å nøytralisere motstanderne. I de to første kampene slapp vi inn 11 mål og lagde 9 frispark. Dét er ikke strålende, spesielt når det var konkrete situasjoner der vi heller lar motstanderen gå uhindret mot mål enn å risikere frispark.

Isbjörninn var utvilsomt den mest overkommelige motstanderen, selv om de har 13 utenlandske spillere og portugisisk trener. Det er likevel ingen tvil om at både innstilling og gjennomføring var turneringsbeste for vår del. Ut fra både kampbilde og mengden klare muligheter burde vi kanskje klart å vinne med større sifre. Samtidig var det fint å kunne fordele spilletiden på mange, selv om det førte til noen uprøvde konstellasjoner på banen.

Det gjorde godt å avslutte turneringen med en seier. Med koeffisientpoengene den gir, har vi mulighet til å klatre litt på rankingen hvis vi klarer å vinne serien igjen kommende sesong. Akkurat dét er ingen selvfølge.

Min forrige klubb var på det høyeste rangert som nummer 17, altså direktekvalifisert til Main Round. Det skal jobbes veldig godt, på flere områder og over tid for å gjenskape noe sånt. Mange klubber i mange land har tatt sats siden den gang. Av de totalt sju motstanderne Utleira har møtt i CL, har seks av dem vært bedre enn det beste laget Vegakameratene noen gang møtte i Preliminary round.

28.08.2023 / Kai Bardal

Utleira sikret seriegullet med overbevisende 6-2-seier i seriefinalen mot fjorårsmester Vesterålen!

Vi får en drømmestar. Oskar Andreassen og Simon Johansson spiller vegg, og Oskar setter ballen i mål når det er spilt cirka 7 sekunder og 96 hundredeler. Vi får senket skuldrene, og Vesterålen må innse at de er bakpå før de har rørt ballen. Det blir som forventet en tøff kamp mot god motstand, med sjanser begge veier, men det er vi som scorer det neste målet og. Denne gangen er det vår toppscorer, Sindre Welo, som drar seg inn i banen og tupper ballen i lengste til 2-0. Helt på tampen av omgangen får vi 3-0. Vi har frispark ute til siden med 1 sekund igjen på klokka. Sindre Welo tenker kjapt og måker ballen inn i retning mål, og Vie setter ballen i mål fra 20 centimeter uten at sluttsignalet har meldt sin ankomst. Her snakker vi trolig om hundredeler, for sluttsignalet lyder umiddelbart etter at Vesterålen setter i gang spillet etter målet. 

Andre omgang fortsetter bra, og Erlend Vie øker tidlig til 4-0 med et vakkert skudd i lengste. Så kommer en redusering til 4-1 ved Løvland, men Richard Halvorsen er ikke interessert i spenning og øker til 5-1 like etter. En vakker scoring etter flott pivot-arbeid av Magnus Johansen. Vesterålen øker risikoen, og det gir oss en overgang som ender med at Vie sender Welo alene med keeper, som rundes, før Welo setter sitt andre i keeperfritt mål. Helt på tampen blokkerer Vesterålen en langpasning slik at den suser i målet vårt, men det legger ingen demper på jubelen når dommerne blåser av kort tid etterpå!

Dermed fikk vi det som vi ønsket - løfting av pokal foran et rekordstort hjemmepublikum på 311 store og små.  Et slikt oppmøte setter vi enormt pris på, og bidrar til å gjøre sånne dager ekstra uforglemmelige. 

Etter lørdagens feiring gjensto det fortsatt én kamp, nemlig mot Hulløy på søndag. Vi tar med oss en fin seier med 4-2 etter 1-0 av Vie, to perler fra Oskar Andreassen til 2-0 og 3-0, før Hulløy reduserer to ganger til 3-2 midtveis i andre omgang. På tampen setter Simon Johansson inn 4-2, og vi avslutter sesongen hele 11 poeng foran lag nummer 2, Vesterålen, som kun tok 1 poeng i siste helg. Tabellen til slutt endte som følger:

Nå venter UEFA Futsal Champions League i august, noe som gjør det betydelig enklere å holde oppe motivasjonen til å trene i vår når det er så lenge til seriestart. 

Til slutt vil vi takke våre venner og støttespillere. Sponsorene Haucon, Trondheim Private Omsorgstjeneste, Kvalitetstak og Visiontech som gir signifikante bidrag til reisekassa. Fotolars som stiller opp og foreviger store og små øyeblikk. Alle som bidrar rundt laget på trening og ved kamp, og alle i Utleira IL og Utleira fotball som bidrar med stort og smått som gjør det både mulig for oss å holde på i toppen av norsk futsal! 

Utleira kan sikre gullet på hjemmebane lørdag kl. 16.

Utleira møter Vesterålen og Hulløy i siste serierunde på hjemmebane. Før runden leder vi serien med 6 poeng og 27 plussmål, og det bør dermed kun være syltynn teori som kan ta fra oss seriegullet. Lørdag møter vi det eneste laget som kan ta oss igjen, Vesterålen, og poeng i den kampen vil gjøre at gullet sikres lørdag, med påfølgende premieutdeling. 

Vi har derimot våre tvil om Vesterålen har lyst til å være vitner til gullfeiring, og forventer knalltøff motstand mot fjorårets seriemester. Dersom lørdagen skulle ende med tap venter en ny mulighet til å feire gull mot Hulløy søndag kl. 14.

Kamplanen legges naturlig nok med plan om å avgjøre lørdag, og vi håper publikum har såpass tiltro til oss at de møter mannsterke opp for å støtte opp og være med på festen.

Lørdag kl. 16: Utleira - Vesterålen
Søndag kl. 14: Utleira - Hulløy

Inngang: 60,- for voksne, gratis for barn u/16 år.

Utleira tar imot Veitvet og Høybråten/Stovner til kamper i Utleirahallen lørdag og søndag.

Det er de to nyopprykkede Oslo-lagene som kommer på besøk, og de har hatt vidt forskjellige opplevelser i sin første sesong i Eliteserien.  Mens Veitvet har fått det tøft og ligger sist med 7 poeng har HSIL slått bra fra seg og står med 18 poeng og 4. plass etter 11 kamper. I de motsatte oppgjørene endte det med 9-0 i vår favør mot Veitvet, mens det endte 7-6 etter en skikkelig thriller av en kamp mot HSIL dagen etter.

Vi sikter selvfølgelig på 6 poeng, og håper mange tar turen til Utleirahallen for å både se på og støtte opp om laget. 

Inngang: Voksen 60,- Barn u/16 gratis. 

Det ble en god start på det nye året for Utleira futsal, med en knusende 8-0-seier mot erkerivalen Freidig sist lørdag.

Trener Bardal er alltid litt spent på hvordan vi ser ut etter juleferien, men fikk roet nervene fra start da vi så vi tok grep om kampen fra første spark. En gnistrende førsteomgang ga oss 4-0 til pause, og da det så ut til å fortsette i samme spor i andre omgang tok Freidig ut keeper for å dra ned tempoet og drøye tida. Vi fikk likevel satt fire nye mål, hvorav to på overganger og to i tomt mål, og tar med oss det videre inn i andre halvdel av sesongen.

Tabellen er unektelig lystig lesning, og vi har fått det som vi vil med en fin luke ned til lagene bak. Så handler det "bare" om å ta vare på den muligheten vi har gitt oss selv og fortsette med godt arbeid på hver eneste trening slik at vi er klare til å gjenskape de gode prestasjonene vi har levert i store deler av sesongen så langt. De neste kampene er hjemmekamper mot HSIL og Veitvet 28.-29. januar, før vi skal spille bortekamper mot KFUM, Sjarmtrollan, Sandefjord og Fredrikshald i februar, og avslutter med Vesterålen og Hulløy hjemme 18.-19. mars. 

Nytt av året er Norgescupen i futsal. Den starter for vår del med kretskvalifisering i Rosenborghallen førstkommende lørdag, hvor vi må være blant de to beste i en gruppe med oss og Tiller og Trond. De to beste lagene fra vår gruppe går videre til en regionsfinale i februar som inkluderer vinnerne fra Møre og Romsdal, før det hele avsluttes med "Final 8" i Drammenshallen tidlig i mars. 

Vi ser på dette som en strålende mulighet til å gi matching til de som spiller minst i Eliteserien. Dette er spillere som er på et høyt nivå, men som blir holdt ute av laget av spillere på et enda høyere nivå. Med gulljakt og flyvende keeper fra motstander mot slutten av nesten alle kamper så langt har det blitt få anledninger til å matche fremtidens menn. Vi håper cupen kan gi oss mulighet til å la de nest beste få prøve seg sammen med de beste så de enda raskere blir klare til å ta opp kampen om en plass på laget.