Ofte velger vi før vi egentlig har rukket å vurdere hva som er det beste alternativet. Andre ganger kommer de andre alternativene tydeligere frem etterpå. Særlig når vi opplever konsekvensene av valget vårt.

Etterpåklokskap

Etterpåklokskap er på en måte den mest eksakte vitenskap. Noen ganger mer dyrekjøpt enn andre ganger. Det store spørsmålet er om det går å forberede seg selv eller barn og unge på en måte som gjør at evnen til å vurdere situasjoner med tanke på valgalternativer blir bedre?

Erfaringer styrker vurderingsevnen. Evnen blir bedre gjennom bruk. For å bli bedre i noe, trenger en å øve seg eller å trene. I idrett er det mye øving og trening som må til for å bli bedre i noe. Noe av det en øver på gjør en kanskje ikke i konkurranser ennå. 

Sosiale ferdigheter

Sosiale ferdigheter er også noe en trenger å øve på. Det har tidligere vært snakket om det å lære seg å vente på tur, og det lære seg å dele med andre. I MITT VALG er et av målene å legge til rette for barn og unges sosiale læring i barnehage, på skolen og i idretten. Dette er arenaer hvor man er i samspill med andre barn og unge. I dette samspillet praktiserer vi sosiale ferdigheter. Vi lytter til andre når vi samarbeider. Vi er ikke bare opptatt av hva vi selv kan bidra med, eller at vi selv vet best hvordan en oppgave kan løses. Vi lærer oss også måter å løse konflikter på som er konstruktive og ikke-voldelige. Det sier seg selv at alt dette må det øves på. Man er ikke ferdig utlært når en begynner i barnehagen, skolen eller blir med i en idrettsaktivitet. Gjennom å øve oss blir vi stadig bedre.

Gjennom de ulike øktene og aktivitetene i MITT VALG kombineres det å øve, med det å reflektere over det en gjør. Dette skjer i barnegruppa i barnehagen, i klassen på skolen eller sammen med andre på idrettsbanen. MITT VALG er med på å knytte en forbindelse mellom øving til bruken i det virkelige liv, som kan utvikle barn og unges samspill. Linken her er refleksjon.

Refleksjon

«Learning by doing»; er et sitat som ofte assosieres med den amerikanske tenkeren John Dewey. Dewey viet noe av sin tid til læring og undervisning av det han omtaler som «praktiske livsferdigheter» . Folkehelse og livsmestring er kanskje det nærmeste en kommer dette i vår sammenheng. «Learning by doing» uttrykker Deweys innsikt at en lærer når en gjør det en skal lære. Å lære seg ferdigheter gjennom å samarbeide. 

De erfaringene en gjør seg danner et godt grunnlag for å samarbeide senere. Ofte skjer dette gjennom at en reflekterer over det som skjedde når en samarbeidet. På den måten gis det som skjedde mening. 

Eksempel på dette kan være: 

Anne ble sur. Det ble hun fordi Ole hele tiden snakket i munnen på henne og ikke fikk med seg det hun sa. 

I MITT VALG bruker vi aktiviteter for å gi erfaringer som får i gang refleksjoner og bygger ferdigheter. John Dewey har sagt at vi ikke lærer av erfaring, men ved å reflektere over erfaringen . Det å gjenoppleve en erfaring gjennom refleksjon får en til å knytte forbindelser. Det er her senere bruk kommer inn i bildet. 

Practical life skills
Se mer om folkehelse og livsmestring i overordna del i de nye læreplanene.

Situasjoner

Å vurdere situasjoner er en ferdighet som er viktig for å kunne samspille med andre. Ikke bare fordi det er vesentlig i det å kunne identifisere ulike valg alternativer, men også med tanke på at vi alle kan oppleve situasjoner forskjellig. Hører en bare verbet «klemme» vil en kunne spørre om det betyr å klemme hverandre (kinn til kinn) eller «klemme» som i å klemme fingeren i døren. Begge alternativer er mulige i utgangspunktet, men situasjonen eller omstendighetene avgjør hvilken som er den riktige. Uten situasjon vil diskusjon om hva ordet betyr aldri helt la seg lande. Betydning og bruk henger sammen. Å forestille seg situasjonen er en god start for å avgjøre betydning. Noen ord er selvforklarende. «Morgenstjernen» og «Aftenstjernen» betegner to ulike situasjoner med planeten Venus som det er enkelt å forstå, fordi sammenhengen er så tydelig. Kanskje en allikevel trenger hjelp til å forstå hvorfor Venus har to ulike betydninger?

Situasjonsforståelse 

En ting er at de voksne i en gitt situasjon forstår hva som er til det beste for et barn. Noe annet er å stimulere barnet eller den unge til selv å tenke i slike baner. Det hele starter med å forstå at en situasjon kan inneholde flere valg. 

Barn flest har med seg slike erfaringer. De har kanskje gått ut uten regntøy når det regnet, ikke hatt på seg votter når det har vært kaldt eller utsatt å gå på do for lenge. Hverdagen fremstår med mulighet for å gjøre mange erfaringer og til å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få senere.  

Å oppdage et tre med røde bær på, å bli tilbudt godteri fra en voksen en ikke kjenner, å oppleve at noen dytter en, eller at noen i en bil man ikke kjenner ønsker at en skal bli med, er ikke nødvendigvis hverdagssituasjoner, men situasjoner som kan oppstå. Da kan det være en fordel å ha med seg tidligere erfaringer med situasjoner og valg. Kanskje barnet ikke er rustet til å håndtere alle slike situasjoner alene riktig ennå, men trenger å øve seg gjennom små tekster eller beskrivelser. Er noen valgalternativer mindre bra enn andre? Hva vil det være smart å gjøre i de ulike situasjonene?

Istedenfor å forklare hva som er det beste å gjøre i en situasjon for barnet, så vil verdien av å bruke tid på å reflektere over deres erfaringer gi dem en bedre mulighet for læring. 

Hvilke erfaringer har barn med at noe er bedre å gjøre enn noe annet? 

Det er ikke alltid at hverken tid eller sted egner seg for å reflektere. I noen tilfeller vil det være snakk om å ikke la barnet velge fordi barnet må beskyttes. En vil forhindre barnet fra å spise Berberis. Ofte uten å reflektere sammen med barnet først. Men en kan gjøre det etter redningsaksjonen!

Både foreldre og ansatte i skole og barnehage vil ha rike muligheter gjennom alle situasjonene som oppstår i det daglige til slik trening. Noen av situasjonene vil ha et generaliserbart tema det vil være mulig å reflektere over som for eksempel å spise noe en ikke vet hva er. Andre ganger vil egne grenser og handlingspress være tema. 

Kompleksitet og grenser

Når barnet blir eldre, vil også situasjonene endre seg. Situasjoner som omhandler rusmidler, sigaretter og seksualitet vil før eller siden aktualisere seg for langt de fleste i en eller annen grad. Å ha en egen bevissthet rundt temaene vil kunne være til god hjelp når en står ovenfor en vanskelig situasjon. Da gjelder det å også å ha en bevissthet om egne grenser og hva en egentlig vil selv. 

Situasjoner som berører ens egne grenser, kan være komplekse. Å ha mulighet til å gå ut i vannet og legge på svøm, kan også innebære at en ikke gjør det. At man kan velge det en synes er best for seg selv når en står alene ved vannkanten, blir annerledes om en blir oppfordret eller oppmuntret til det ene eller andre av noen. «Da kan dere bare gå ut i vannet og legge på svøm!». Valgalternativene vil kunne oppleves annerledes om det er læreren som sier det og hele klassen er med. Det kan da være vanskelig å oppleve at en har et valg.  

Vi forstår slike situasjoner ulikt. En som ikke liker å bade forstår en situasjon annerledes enn en som liker å bade. Å gå bort til en inngjerdet ulv vil ikke falle like naturlig for alle, selv med forsikringer om at den hverken kan komme ut eller er farlig for mennesker. Å forstå at andres oppfatning av en situasjon kan være annerledes enn sin egen, innebærer også å respektere det. I motsatt fall vil det kunne ende i press. «Det er ikke farlig!», som en forsikring til seg selv, fungerer litt annerledes enn når det er andre som sier det for å overbevise eller berolige. Da kan også sjansen øke for å gjøre noe en egentlig ikke vil eller er klar for. Da velger en ikke nødvendigvis til beste for seg selv, men mer med tanke på den andre. Å ikke ville skille seg ut, eller å ikke ønske å fremstå som annerledes eller sær, har vært med å påvirke mange valg ved at grenser dyttes.  

Å respektere andres valg er å også respektere andres oppfatning av en situasjon og hva som er best for en selv. Det som er riktig for en trenger ikke å være riktig for en annen. Det betyr bare at rett og galt ikke passer helt inn. En trenger ikke godta eller være av samme oppfatning, men respektere at det er riktig for den andre. At noe er ufarlig, gjør det ikke mer riktig.

Refleksjonsspørsmål:

• Har du noen gang blitt med på noe du ikke hadde lyst til?
• Er det noen erfaringer du ønsker å formidle videre til ditt barn?
• I hvilken sammenheng vil det være naturlig å gjøre det?